annonse

– Please, si det er pølse i dag

: For noen barn er grønnsaker en utfordring, mens andre kan bli uvel av synet av kjøtt eller fisk, skriver kronikkforfatterne.foto: ntb scanpix (Foto: ntb scanpix)

KRONIKK: Hvor kresne er dagens toåringer? Spiser de helst hamburger, pølse, pizza, kjøttdeig og spagetti eller liker de fisk, poteter, erter og gulrot? Nå inviteres foreldre til å delta i studien «Barns matmot».

Forskergruppen bak studien «Barns matmot» lurer på om toåringer spiser det de får servert. Hvor kresne er de? Går det mest i hamburger, pølse, pizza, kjøttdeig og spagetti, eller liker de fisk, poteter, erter og gulrot?

Da gamle tante Sara var barn,

ble hun tvunget til å spise opp gulrøttene, før hun kunne gå fra bordet. Det husket hun fortsatt etter at hun for lengst hadde passert åtti år. Tvang virker mot sin hensikt, og tante Sara lærte seg aldri å like gulrøtter. Heldigvis ble hun glad i andre grønnsaker og sunn, variert mat. 

Det var mye matglede og livskvalitet knyttet til måltidene hjemme hos tante Sara. Matnytelse oppsto gjerne i det øyeblikket hvor gjestene opplevde at matutfordringene var akkurat passe store til at de kjente følelsen av boblende matglede, etterfulgt av salig tilfredshet. Tante Sara fikk et friskt og langt liv, men uten gulrøtter.

Både familie og barnehage har stor innflytelse på hvilke matvaner småbarn tar med seg inn i voksenlivet. Opp gjennom historien har barns livsvilkår ofte blitt beskrevet som harde og med få valg, som i tante Saras tilfelle.

I vår tid er det en selvfølge at barn er individer med egne behov og rettigheter. Det er ikke lenger oppsiktsvekkende om foreldre spør småbarn om hva de ønsker seg til middag, hva slags pålegg de vil ha, eller om de heller vil ha noe annet enn det som står på bordet.

Hvis toåringer får velge middagen kan det imidlertid bli temmelig ensformig. Barnets matvaner vil da påvirke hva hele familien spiser, noe som fordrer en refleksjon eller to.

Småbarnstida er travel

Foreldre sjonglerer så godt de kan mellom arbeid, hjem og fritid. Å lage mat selv krever både tid, prioritering og bevisste valg. Etter en lang dag på jobb skal trøtte barn hentes i barnehagen. Det skal handles, og middagen skal lages.

I det man er i ferd med å stikke gaffelen i poteten, kommer det fra toåringen: «Jeg liker ikke!» Den følelsen. Så hva gjør en da? Det er forståelig at foreldre velger å servere noe de vet at barnet liker. Ungen må jo ha mat. Samtidig slipper man all uroen og usikkerheten som følger med « jeg liker ikke».

I ferdigmat og halvfabrikata

Domineres smaken gjerne av søtt, salt og fett. Disse smakene faller det helt naturlig for barn å like. Når vi spiser søt mat frigjør hjernen belønningssignaler og vi opplever velbehag. Salt fremhever smak og får oss til å like den søte og fete maten enda bedre.

En anerkjent teori sier at jo oftere vi serverer én type mat, jo mer sannsynlig er det vi begynner å like den. Dette gjelder dessverre også usunn mat med høyt energiinnhold.

Stikker man hodet inn forbi døren på Mac Donalds, vil man kunne se at en del barn blir kjent med «familiens egen restaurant» i tidlig alder, og etter noen besøk er den lille blitt et fullverdig medlem i «fastfood»-klanen.

Hva slags smaker det enkelte barn foretrekker, vil være påvirket av både gener og miljøet barnet lever i. Barn har derfor forskjellige utgangspunkt for hva slags mat de foretrekker og hva de gjerne unngår.

Noen barn er mer følsomme for bitter smak enn andre, og for disse vil grønnsaker være en utfordring. Andre barn kan være sensitive i forhold til matens konsistens. Bare synet av kjøtt eller fisk kan få enkelte til å føle seg uvel.

Skeptiske

Ved toårs alder går de fleste barn inn i en periode hvor de blir skeptiske til å smake på mat de ikke har smakt før. Denne skepsisen er på topp mellom to- og femårsalder og forsvinner gradvis mot voksen alder.

Det er vanlig å forklare uviljen mot å smake på ny mat med at barn ønsker å bestemme mer selv. I tillegg forklares gjerne matskepsis med at når den lille begynner å kunne gå vekk fra mor og fars synsfelt, inntrer en beskyttelsesmekanisme som hindrer han eller hun å putte i seg ting som kan være farlig.

Toåringer liker best mat de kjenner igjen eller som ligner på noe de har smakt før. Hvis det var opp til dem, ville de derfor i stor grad styre matvalgene etter dette prinsippet.

I dagens samfunn har vi fokus på at barnet skal bli sett og hørt. Da kan det være vanskelig å vite hva barn skal bestemme selv, og hva slags mat en kan forvente at barn aksepterer.

Prosjektet

En forskningsgruppe ved Universitet i Agder inviterer i disse dager foreldre med barn født i 2012 og som går i barnehage, til deltakelse i studien «Barns matmot». Vi ønsker å kartlegge toåringers matvaner og foreldres levevaner og tidsbruk. Spørsmålene som stilles i spørreskjemaet er mange og vil kunne gi ny og viktig viten: Hva spiser toåringer? Hvor kresne er de? Lager småbarnsforeldre mat selv? Hvordan kommer foreldre seg til jobb og barnehage? Er familien ute i naturen?

Denne studien tar sikte på å finne ut hva som gjør småbarnsforeldre fornøyde og friske, og hvilke prioriteringer de gjør i hverdagens 24 timer. Gjennom å spørre foreldre direkte vil vi få kunnskap som gir grunnlag for tiltak som kan bidra til at enda flere barn får et sunt og variert kosthold, noe som er grunnlaget for videre helse og livskvalitet.

Sissel H. Helland

Helga Birgit Bjørnarå

Stipendiater UiA

annonse
annonse
annonse