Agderposten

Meninger

«Min redning het Mrs. Taylor. Ett enkelt menneske som så akkurat meg»

«Min redning het Mrs. Taylor. Ett enkelt menneske som så akkurat meg»

KRONIKK: Vi er alle avhengige av noen lytter til oss, inviterer oss med og stiller krav til oss. Vi må tro på hverandre. Vi må spørre hverandre: Hva vil du og vi må spørre hverandre: Hva kan du? Dessuten må vi tørre å vise vår sårbarhet, skriver lektor ved Arendal voksenopplæring, Hilde Mjøs.

Rulleskøytene var hvite. Hvitt skai-skinn med en rød og en blå stripe på hver side. Fire knall røde hjul i gummi og en stor bremsekloss i samme farge på tuppen. Verdens kuleste rulleskøyter. Lukten av skai og gummi kjentes som en marshmallow som smeltet på tunga.

Jeg puttet pekefingeren på det ene hjulet og snurret rundt – det var som en vidunderlig karusell. Jeg var sju år. I et svakt øyeblikk ramlet følgende ord ut av munnen min: Jeg begynner på skolen hvis jeg får de rulleskøytene, pappa. Jeg tror aldri jeg har hørt et raskere ja – i hele mitt liv.

Livredd for skolen

Jeg skulle begynne i første klasse. I et fremmed land. Alt jeg kunne si var: «My name is Hilde. I don’t understand what you are saying». De kalte meg «Little Hilde from Norway».

Jeg ville for alt i verden ikke begynne på skolen – jeg var livredd. Første skoledag var jeg nyklippet som «Majka – jenta frå verdsrommet». Jeg tror jeg håpet klippen ville gi meg magiske Majka-krefter, slik at jeg kunne folde ut armene og fly som Majka. Fly hjem – til Norge. Men det var verken klippen eller rulleskøytene som kom til å berge meg det året. Ei heller middag på billigkjeden Friendly’s – hver eneste fredag – for å feire at jeg hadde kommet meg gjennom uka.

Ett enkelt menneske som så akkurat meg, åpnet armene sine for meg

Min redning het Mrs. Taylor. Min frøken. Ett enkelt menneske som så akkurat meg, åpnet armene sine for meg, løftet meg opp på fanget sitt og trøstet meg når jeg ikke forsto hva de andre sa. Ett enkelt menneske som gjorde noe spesielt for akkurat meg.

Villig til å dø

Under åpningen av Arendalskonferansen forteller Milad Mohammadi at han er villig til å dø for Johan Öster. Johan hvem? Hvem er det Sveriges supertalent 2013, Morgendagens Leder, Årets taler 2014 i Sverige og Sveriges mest populære foredragsholder snakker om? Milad, født i Iran på 80- tallet, kom som flyktning til Sverige som barn sammen med familien sin og vokste opp i utenforskap med diskriminering i en betongblokk i Sverige. Hvem er dette menneske som Milad er villig til å dø for? Rakk noen i salen å google Johan Öster eller tvitre ham før svaret ble servert?

– Min lärare i samhällakunskap, Johan Öster, sier Milad.

– Vad vill du bli, Milad? Vad vill du påverka och förändra, Milad? Hur vill du att människor ska minnas dig, Milad?

– Jag vill förändra världen, Johan Öster. Jag vill förändra skolan. Jag vill förändra Skandinavien.

– Shit, Milad, ta det lungt, svarer Johan Öster.

Milad bestemmer seg for å bli noe. Han begynner å lese Einstein. Milad blir jurist. Og så statsviter. Milad blir snart rektor på sin egen skole og kommer til å sprenge alle grenser for forestillingen om den tradisjonelle skolen.

Vi er avhengige av forbilder, sier Milad. Nå er han selv blitt ett

Skolen må ta mer sosialt ansvar, er hans mantra. Han kjemper for barn og unge som faller utenfor. Vi er avhengige av forbilder, sier Milad. Nå er han selv blitt ett.

– Vi er avhengige av noen lytter til oss, inviterer oss med og stiller krav til oss. Vi må tro på hverandre. Vi må spørre hverandre: Hva vil du? Vi må spørre hverandre: Hva kan du? Vi må tørre å vise vår sårbarhet.

Fremtidens leder

Ebbe, sier Soulaima Gourani, også hun på scenen under Arendalskonferansen. Gourani er halvt dansk og halvt marokkansk, en dame med en rotløs barndom fylt med mange utfordringer. I dag er hun virksomhetsrådgiver, foredragsholder, samfunnsdebattør og forfatter – og ikke minst utnevnt til Young Global Leader of the World Economic Forum og formann i foreningen Global Dignity. Ebbe? Du lurer kanskje på hvem Ebbe er?

– Min lærer i dansk, psykologi og organisationspsykologi. Han sagde til mig at jeg havde talent: – Du er en ledertype. Du bliver fremtidens leder. Du vil forandre hvordan ledere ser ud.

Da var Gourami 16 år. Tidligere var hun gitt opp av mange og ble bedt om å senke ambisjonene sine.

Ebbe ble en avgjørende faktor i livet hennes. Nå er hun også sterkt involvert i The Global Teacher Prize, en årlig utmerkelse til lærere som har utvist et eksepsjonelt engasjement i sitt virke som lærer.

Kantinedamen

Kantinedamene, sier forfatter og illustratør Jarrett J. Krosoczka i et TED-foredrag jeg nylig oppdaget. I foredraget løfter han frem en yrkesgruppe i skolen som vi sjelden snakker om.

Gjenforeningsmøtet med kantinedamen fra hans egen skoletid, i forbindelse med et skolebesøk som forfatter, gjør et så stort inntrykk at han bestemmer seg for å lage en egen superheltserie om kantinedamer.

I serien er kantinedamene fryktløse, de er tøffe, og de fanger alltid skurkene i hårnettet sitt. Det er ikke bare mat disse damene serverer til barna våre, sier Krosoczka. Det er så mye mer.

Krosoczka tar initiativet School Lunch Hero Day, en hyllest til damene i frontlinja, som sørger for at barna våre er mette – og som ser hver eneste en av dem hver eneste dag.

«Samantha, Mrs. Sam, Geneva County School, AL, knows all of her students’ names and makes sure each one has breakfast in the classroom daily. Under Suellen Smith’s leader-ship, the kafeteria at Zephyrhills High School has evolved into a school-based community center for students in need».

I en kantine på en skole i California sørger ikke bare Brenda for at munner mettes

I en kantine på en skole i California sørger ikke bare Brenda for at munner mettes. Hun er også et viktig bindeledd til rådgiver, dersom hun oppdager et barn som trenger hjelp. På nettsiden schoollunchheroday.com finner du enkle tips på hvordan feiringen kan foregå.

Jeg tenker på små og store hendelser i livet mitt, hvor mennesker har vært viktige for meg. Mennesker som har vært villig til å gi litt av sin tid til meg eller noen som står meg nær. Jeg tenker på Milad, og på sårbarheten han sier vi må våge å vise i møte med andre.

Hele livet bærer vi med oss frykten for «the candy stranger», sier Gourani. Du skal ikke snakke med noen du ikke kjenner. Jeg spør meg selv, hvordan kan vi bryte med vår frykt for andre?

«Folk møter folk»

I fjor høst tok jeg initiativ til stuntet «Folk møter folk» i samarbeid med Arendal bibliotek og Med hjerte for Arendal, hvor ti kjente fjes i Arendal ble invitert til en times prat med ti deltakere ved Arendal voksenopplæring. Rask, enkel og hjertevarm inkludering kalte vi stuntet, som siden ble premiert med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Sør sin pris for beste integreringsidé.

«Ideen er uortodoks og kreativ, og er fundert på grunnsynet at borgere er en ressurs for lokalsamfunnet. Ideen er veldig smart i sin enkelhet, fordi den rett og slett går ut fra erkjennelsen om at mennesker ønsker å møtes, og ønsker å se hverandre».

Under Arendalskonferansen tok vi sats igjen. Ti deltakere fra Arendal voksenopplæring møtte ti deltakere fra Arendalskonferansen.

Hva snakket de om? Noen snakket om håp, noen om drømmer, noen om jobb, fortid og fremtid – og noen snakket om kjærlighet, om likheter og ulikheter, kultur og natur. Noen snakket om business og noen om frivillighet. De snakket om livet. Nye bekjentskap ble etablert og nettverk ble utvidet.

Rørende, fint, morsomt, sterkt og hjertevarmt er ord som summerer det hele godt, og jammen meg viste det seg at folk er folk, når alt kommer til alt og at felles interesser går på tvers av landegrenser.

Frøken ringer 1. juledag

I 35 år har min frøken, Mrs. Taylor, ringt til min familie 1. juledag for å ønske oss god jul. I 35 år har Mrs. Taylor sendt oss julegaver, bursdagskort, thanksgivingkort og påskekort. Siden 1982 har jeg møtt henne to ganger, og i år ser jeg henne få dager etter at du leser min lille tekst. I forrige uke dristet jeg meg til å sende henne en mail for å spørre:

– What made you give a little bit of your heart to me? Jeg gråter mens jeg leste svaret:

– Oh Hilde, because of you my world was forever changed. My heart now belonged to a precious little girl, her loving family, and the beautiful country of Norway. You just stole my heart from the moment I met you and I loved the way your parents helped to make sure you were acclimated to your new «school family».

Se dette bildet i full størrelse
 - Artikkelforfatter Hilde Mjøs, prosjektleder/lektor Arendal voksenopplæring.

Artikkelforfatter: Hilde Mjøs, prosjektleder/lektor Arendal voksenopplæring.

Anyone who truly knows me, knows how you and your family are a very special part of my life. Time and miles do separate us, but not in my heart. If everyone were blessed with a similar experience as we have had our world would blossom. We are so excited to be coming this summer! Love, Mary.

I Arendal, på scenen under Arendalskonferansen, står Milad Mohammadi på scenen. Han som er villig til å dø for Johan Öster.

– Ni förstår inte hur vikiga ni är, er hans siste ord til en fullsatt sal.

For det er ikke bare innvandrere som må integreres i Sverige – svensker må integreres i verden, sier Milad.

Hilde Mjøs, prosjektleder/lektor Arendal voksenopplæring