Agderposten

Meninger

- Man blir ikke nødvendigvis bedre av enorm stadion

- Man blir ikke nødvendigvis bedre av enorm stadion

Rom ble ikke bygget på en dag, og fortsatt oppstår kulturen i rommene mellom Colosseum og Pantheon.

LØRDAGSKRONIKK

I hver lille krok av landet popper det opp et kulturhus, blir det ofte sagt. Det er enkelt å forstå meningen i denne påstanden når vi ser på antallet kulturbygg som er reist de senere årene.

Da Grimstad kulturhus sto ferdig i 1985, var det fortsatt ganske uvanlig og nytt å samlokalisere flere kulturinstitusjoner under ett tak.

I 2005 sto Arendal kulturhus ferdig – enda større og stoltere. Det skulle ikke bare være en kulturinstitusjon for Arendal, men for hele fylket.

Parallelt med dette var det sådd frø om et enda større og mer spektakulært kulturhus i Kristiansand, som virkelig skulle være en storstue for hele landsdelen. Konserthuset Kilden sto ferdig i 2012.

Siden 2010 har Mandal, Larvik, Flekkefjord, Molde, Tromsø, Hammerfest, Porsgrunn, Åndalsnes, Os og Fana fått sin egen kulturelle storstue – og dette er bare noen av de mange. Ifølge Norsk Kulturhusnettverk finnes det i dag 61 kulturhus i Norge.

Kulturhus for 15 milliarder

Aftenposten har selv arbeidet med en rapport på temaet, som viser at det de siste ti årene er det brukt opp mot 15 milliarder kroner på kulturhus. Småbyer som Hamar, Bodø og Stjørdal har bygget for mer enn 2,6 milliarder kroner totalt. Mange kulturhus har problemer etter kort levetid: Budsjettene sprekker.

Kommunene tar opp lån og innbyggerne misliker planene. Ingen har totaloversikten. Nå skal ikke dette være en diskusjon om kulturhusbyggingen er riktig eller gal. Personlig er jeg av den overbevisning at kulturen får for lite penger – spørsmålet er snarere hva slags kultur vi ønsker oss og hvordan vi fordeler kulturkronene på best mulig måte.

Rom for kulturell utfoldelse er det arkitekturen som skal bidra med, og fjerner vi diskusjonen om budsjetter, prioriteringer, beliggenhet og alle de andre diskusjonene som oppstår i forbindelse med en kostnadskrevende kulturhusutbygging, sitter man igjen med noen enkle basale prinsipper som arkitekturen skal besvare.

Et kulturhus skal skape rom for kultur. Jo flere kulturuttrykk rommet klarer å fasilitere for, jo bedre fungerer rommet. Dette kalles fleksibilitet og er populært hos dem som betaler.

Kulturhus slik vi kjenner det i dag, er ofte begrenset til scenekunst. En rekke andre kulturuttrykksformer blir stort sett tilsidesatt.

Skape arenaer

Som ung kulturarrangør drev jeg og en gruppe venner en musikkfestival i vår hjemby Grimstad – der lærte vi mye om fleksibilitet og temporære løsninger for å skape en arena for mange mennesker og mange kulturuttrykk på samme tid – i tillegg hadde vi lite penger.

Ser vi for eksempel til det Hovefestivalen gjorde på et friluftsområde utenfor Arendal, er det interessant å sammenligne de rammene med de kostnadene kulturhuset har hatt i samme by. Kulturhus slik vi stort sett bygger dem i dag, ekskluderer flertallet av arrangører og initiativtakere, fordi leie av lokaler blir for kostnadskrevende.

Ser vi på kulturbegrepet i en utvidet forstand kan man også si at idretten er et uttrykk for en kultur. I regjeringen er idretten underlagt Kulturdepartementet og er i så måte en del av samme pengepott.

Idrettsanlegg som identitetsskapere, kulturbærere og ikke minst som rom for idrettslig utfoldelse har mange steder i Norge lengre tradisjoner enn scenekunsten. Lenge før kulturhus ble et begrep, har vi hatt idrettsanlegg som årlig, månedlig, ukentlig og daglig trekker mengder av mennesker til kulturell utfoldelse.

Mer enn idrettsanlegg

Av og til blir også disse kulturarenaene mer enn bare idrettsanlegg, slik vi har sett etter Olympiske Vinterleker i Oslo i 1952 og på Lillehammer i 1994.

I kjølvannet av slike store idrettslige satsinger fikk vi ikke bare en oppsving i dugnadskulturen, men ikke minst fikk grasrota i idretten fenomenale fasiliteter i mange tiår etterpå.

I Oslo er anleggene fra denne tiden en utrolig sterk del av byens identitet. Holmenkollen-anlegget, Bislett Stadion, Jordal Amfi og Korketrekkern er alle eksempler som i motsetning til for eksempel Munch-museet, Kon-Tiki-museet og Nasjonalgalleriet, er anlegg som brukes av Oslo-borgerne i hverdagen.

Disse idrettsanleggene er også lokalisert der folk bor – midt i store boligområder og ikke i tilknytning til industriområder, handelsbyer og representasjonsområder.

Bare siden jeg var liten har idrettsanleggene i Aust-Agder både økt i antall og mange har fått en real oppgradering. Etter å ha brukt deler av mine barndomsår på en utdatert kunstgressmatte i Grimstad, har distriktet fått både skøytebane, turnhaller, håndballhaller, friidrettshall, badeland og ballbinger av høy kvalitet.

Opplevelsen av en fotballkamp

I min hjemby har Levermyr stadion blitt oppgradert nøkternt i takt med behovet til både Amazon FK, Sørild FIK og ikke minst for FK Jerv på veien fra ukjent 3. divisjonsklubb til ett av topplagene i landets nest øverste divisjon.

Selv har jeg fulgt Jerv på flere bortekamper i Oslo-regionen de siste sesongene. For en utflyttet sørlending i Oslo er kampene en hyggelig arena for å treffe gamle venner, lire av seg noen blaude konsonanter og sammen oppleve tilhørighet rundt fotballag og hjemby.

Jeg har vært i Fredrikstad, Mjøndalen, på Toten, i Bærum og på Jessheim. Kampsøndagene kombineres gjerne med en utflukt, en middag og kanskje noen øl etter kamp. Denne formen for kulturturisme skal man ikke undervurdere.

Denne formen for kulturturisme skal man ikke undervurdere

Opplevelsen av å dra på fotballkamp til Fredrikstad gjorde meg oppmerksom på hvordan klubben og byen er bygget rundt sin stolte fotballtradisjon. Fra vi ankommer med tog, spaserer gjennom levende gater med hvite og røde vimpler, hører Fredrikstad-sangen som spilles på de lokale pubene og får pølse-i-vaffel-tilbud på gatebukkene.

Vi tar gangbrua over Glomma, som for anledningen er dekket med hundrevis av Fredrikstad-flagg, og vi følger strømmen av mennesker til stadion, som er lokalisert i ruinene av et gammelt skipsverft ved Glomma, der ytterveggene fra det historiske verftet danner rammen for idrettsanlegget. Alt dette er uttrykk for kultur og til de grader en identitetsskaper.

Bevisst eller ikke har Jerv vært flinke til å dyrke merverdiene rundt fotballen. De har beholdt Levermyr stadions tradisjonsrike betydning lokalisert midt i lille Grimstad mellom knauser og svaberg.

Se dette bildet i full størrelse
FK Jerv

LEVERMYR: Stadion gjøres klar foran 2017-sesongen.Foto: Per Gunnar Topland/FK Jerv

Turen gjennom gågata i Grimstad, varm pølse på Nottos før kamp, vandring i brosteinsbølger, over torget og opp kirkebakken, en kald øl på Apotekergaarden etter kampen for å feire seieren eller drukne sorgen. Kulturopplevelsen oppstår lenge før kampen starter.

Jeg er sjeleglad for at FK Jerv beholder nøkternheten, slik mange klubber ikke gjør. Jeg er glad for at Levermyr styrker byen, og at byen bygger opp rundt aktiviteten på Levermyr.

Jeg elsker at jeg må parkere på Kirkeheia eller spasere gjennom byen for å komme meg på kamp.

Jeg fryder meg over å få servert Jerv-vaffel fra fantastiske frivillige, jeg digger at seniorgruppa i fotballklubben river billetten min og henviser meg til plassen.

Jeg heier på de unge kidsa som tar ballgutt-oppdraget sitt på ytterste alvor.

Denne rekken av kulturbegivenheter er trolig mer verdt en idrettsanlegget i seg selv. Dette er en suksessoppskrift, som norsk idrett er tuftet på.

Se dette bildet i full størrelse
ASPLAN VIAK - BJØNNES Slik ser Asplan Viak for seg nye Bjønnes Norac Stadion.

BJØNNES: Slik ser Asplan Viak for seg nye Bjønnes Norac Stadion.Foto: ASPLAN VIAK

Arendal Fotball bør også ta med seg dette når de nå bygger det neste nye kulturhuset i fylket.

Hvordan holde på nøkternheten og soliditeten i bredde og grasrot når ærverdige Bjønnes Stadion skal moderniseres under et nytt og litt merkelig navn?

Det legges mye penger på bordet, og vi alle ønsker at dette blir en god investering.

LES OGSÅ: Bjønnes stadion sprekker med 17 millioner kroner

Dette kombinert med at klubben mangler grasrota, gjør at fotballklubben må tenke seg godt om. Jeg håper de evner å se merverdifaktorene og at prisen å betale for denne merverdien er lav sammenlignet med et nytt og prangende stadionanlegg.

Se dette bildet i full størrelse
Kronikk Marius Hauland Næss

Student

Kronikk: Marius Hauland Næss Student

Det er ikke vanskelig å vise til at stormannsgale prosjekter kan slå feil: Den Internasjonale Olympiske Komité og Norges Fotballforbund manifesterer dette på elegant vis.

Polerte kulturhus landet over forteller ofte den samme historien, og til og med sørlandsfotballens stolte storebror, IK Start, beviser at man ikke nødvendigvis blir bedre av enorm stadion, proff organisasjon og mye penger i ryggen.

Vi må huske at Rom ble ikke bygget på en dag, og merke oss at rommene mellom Colosseum og Pantheon fortsatt er der kulturen oppstår.

Marius Hauland Næss

Student Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NITU)/ansatte i arktektfirmaet Snøhetta

Hei,  

×

Du har 4 plussaker igjen. God lesing!

Takk for at du leser oss!

×

Du har fremdeles 3 gratis plussaker igjen å lese + et svært godt tilbud i vente

Takk for at du leser oss!

×

Du har 1 gratis plussak igjen. Lyst på mer av vårt beste innhold? Få full tilgang i 1 mnd for kun 1 krone. Ingen binding.