Agderposten

Kronikker/Leserbrev

«Det skumleste vi gjør i livet er å elske»

«Det skumleste vi gjør i livet er å elske»

Lørdagskronikk: Når kjæresten din forlater deg kommer det ingen krisepsykiater på døren din, ingen prest og intet tilbud om sorgbearbeidelse.

I dag har jeg tenkt å skrive om noen saker som vekker sterke følelser hos mange. Det er saker som er komplekse og som det finnes mange meninger om. Men åpenhet og debatt er viktig når vanskelige saker settes på dagsorden.

Fra tid til annen kommer barnevernet i Norge i fokus. TV2 har hatt noen reportasjer om barnevernet, som har fått mange til å reagere. Mennesker med såkalt lett psykisk utviklingshemming er blitt fratatt barna sine – mens andre har flyktet til Sverige for å unngå at barnevernet i Norge tar barna fra familiene.

Samtidig med disse alvorlige sakene, har media satt søkelyset på at stadige flere barnevernsansatte opplever grove trusler og sjikane både privat og på nettet.

Sterke følelser

Barnevernet setter med andre ord sterke følelser i sving hos mange. Det er en offentlig etat med stor makt, som kan gå inn i menneskers private sfære og splitte opp familier. Jeg synes det er bra at det blir et sterkt offentlig søkelys på denne etaten – men diskusjonene og meningene bør være saklige og respektfulle for hverandre.

Uten tvil gjør barnevernet et helt nødvendig og viktig arbeid i å redde barn ut av familiesituasjoner som er preget av vold, misbruk og rus. Sårbare og uskyldige barn må beskyttes mot denne type overgrep.

Men sakene som blant annet TV2 har dokumentert, viser at barnevernet også mange ganger er ganske firkantede i sine vurderinger og avgjørelser. Det er eksempelvis uforståelig at nære familiemedlemmer, som besteforeldre og onkler/tanter, ikke oftere blir brukt som ressurspersoner for de barna som blir tatt fra foreldrene sine. Når barnevernet tar barn bort fra foreldrene, så blir jo hele familien og slekten ofte frarøvet muligheten til regelmessig kontakt med barna.

Best for barna?

I saker hvor barn – ofte dramatisk og uten forvarsel – blir tatt fra foreldrene, anbefaler også barnevernet ofte at foreldrene i ettertid får svært liten samværsrett med barna. Dette kan i mange saker, umulig være til barnas beste. Mange barnevernsbarn opplever derimot å bli flyttet fra fosterhjem til fosterhjem uten særlig stabilitet. Da hadde det kanskje vært bedre for mange barn å bo hos eksempelvis sine besteforeldre?

Det er jo også et tankekors at på barnevernsområdet finnes det mange private aktører som tjener mange millioner på andre familiers tragedier. Dessuten er det blitt påpekt at barnevernet bruker psykologisk sakkyndige som – i tvistesaker med familier som er blitt fratatt barn – får ganske avgjørende betydning for utfallet av sakene. Hele ordningen med fylkesnemnder som avgjør slike vanskelige saker, er heldigvis nå til offentlig debatt og utredning.

Vold i nære relasjoner

En annen sak som skaper sterke følelser hos mange, er vold i nære relasjoner. Dessverre er dette mer vanlig enn man skulle tro. Tilsynelatende vellykkede og harmoniske parforhold er preget av alt annet enn idyll bak den velpolerte fasaden.

Mange kvinner lever i forhold hvor mannen – ofte i rus – både psykisk og fysisk mishandler sin partner. Mange menn lider av sykelig sjalusi og eiertrang og nærmest detalj-kontrollerer sin kjæreste eller ektefelle. Ofte er det menn med dårlig selvbilde og lite selvtillit som påfører sin partner denne type overgrep.

Mange kvinner klarer ikke å komme seg ut av slike forhold. De er på mange måter fanget og kneblet. Og når en del kvinner endelig har klart å komme seg fri, velger de ofte en ny partner som gjør akkurat det samme; nemlig mishandler sin kjæreste. Dette kan virke uforståelig, men mange kvinner er så psykisk ødelagt at de velger samme mønstre, fordi det innebærer en viss trygghet for dem.

Kan ikke aksepteres

Verken du eller jeg kan forholde oss nøytrale eller tause til dette. Vi kan ganske enkelt ikke akseptere at menn slår sin kjæreste og mishandler sin partner. Vi må støtte de kvinnene som klarer å komme seg fri, ved å gi dem tilbake troen på seg selv og sitt eget verd.

Dessuten er vi nødt til å snakke åpent om bruk – eller rettere sagt – misbruk av rusmidler. Når vi vet at så mye av vold og mishandling i hjemmet, og vold ellers i samfunnet skjer i ruspåvirket tilstand, så må vi tørre å ta et oppgjør med våre egne holdninger til alkohol.

Mange bruker alkohol som en slags selvmedisinering og for å bedre sin egen selvtillit, men saken er jo at alkoholen har den stikk motsatte virkning: Den skaper flere problemer og skaper mer utrygghet.

Samlivsbrudd

En tredje sak jeg har lyst til å skrive om denne gang, er en sak som vedrører mange nordmenn. I Norge skjer det nemlig rundt 20.000 samlivsbrudd årlig. Kjærlighetssorg er en sorg så dyp og intens at den gir mange redusert livskvalitet og dårligere helse. Det å miste en du elsker er smertefullt. Uansett om du dumpes fra et langvarig forhold, et dårlig forhold eller en du virkelig elsker.

Kjærlighetssorg – det er sorgen det ikke sendes blomster til. Det er sorgen som rammer tusenvis av norske familier hvert år, men som det snakkes lite eller ingenting om. Ved dødsfall og andre tapsopplevelser i livet får man ofte tilbud om både rådgivning og trøst. Sorggrupper og profesjonelle hjelpere står parat. Men når kjæresten din forlater deg, står du ofte alene igjen med sorgen. Ingen krisepsykiater kommer på døren din, ingen prest og intet tilbud om sorgbearbeidelse.

Stor smerte

Vi må begynne å ta kjærlighetssorg mye mer på alvor – ikke bare som en stor smerte for den enkelte som rammes, men som et økende samfunnsproblem, fordi det handler om menneskers livskvalitet og helse. Det å begynne å snakke om følelsene, tapet, fortvilelsen og sorgen, kan være et første skritt. Legger vi lokk på sorgen, nekter å ta den inn over oss, bruker piller eller alkohol for å holde de vonde og vanskelige følelsene borte – da vil sorgen i stedet velte inn over oss senere.

Prisen vi mennesker betaler for å være glad i noen, for å slippe et annet menneske innpå oss – er smerten og sorgen, fortvilelsen og tomheten vi føler når vi mister den vi er glad i og knyttet til. Det sies, at noe av det skumleste og mest vågale vi gjør her i livet, er å elske. Det finnes neppe noe mer sårbart enn å gi fra seg hjertet til en annen.

Kjærlighetssorgen kan være like vond og vanskelig som sorgen du opplever når du mister et menneske du er glad i ved dødsfall. Ja, kjærlighetssorgen kan for enkelte oppleves sterkere enn sorgen ved et dødsfall. For ved et dødsfall er vedkommende person borte for alltid. Men ved et kjærlighetsbrudd fortsetter den andre personen å leve sitt liv, men uten deg.

Sårene og sorgen ved hele tiden å bli påminnet om at den andre fortsatt eksisterer og lever sitt liv, kanskje med en ny partner, blir ganske enkelt uutholdelig og utålelig for mange. Følelsesmessig mister du ikke bare en du elsker, vedkommende slutter i tillegg å elske deg.

Tar tid

Kjærlighetssorg kan være så vondt og ramme så hardt at det endrer hele opplevelsen av hvem du er. Din opplevelse av verdi står i fare. Det er få ting som gjør så vondt som å bli dumpet av en kjæreste og bli veid og funnet for lett. Nærheten og intimiteten i et kjærlighetsforhold gir oss styrke og god selvfølelse. Når dette brutalt blir tatt bort, kommer fort tanken om at du ikke orker å leve uten dette, og du tror at du ikke kan klare deg uten akkurat den personen.

Sorgprosessen må få gå sin gang. Det tar bare tid. Ett skritt og én dag av gangen. Spørsmålet er hvordan du og jeg kan fortsette livet, samtidig med at vi bærer på en tung og vanskelig kjærlighetssorg?

I min nye bok, «Tanker om kjærlighet, sorg og savn», har jeg lansert fem bud om hvordan vi kan takle kjærlighetssorg. Det er viktig at du klarer å sette ord på den sorgen du har opplevd og at du snakker med noen om det som har skjedd. Det kan hjelpe deg å forstå at du ikke er alene om å føle det du føler.

Ikke motarbeid følelsessvingninger – gråt når du trenger det, enten du er alene eller sammen med andre. Vær sosial og kom deg ut! Vær aktiv og vær sammen med familie og venner. Fokuser på positive følelser, prioriter deg selv og dyrk deg selv etter bruddet. Og: trøst deg med det faktum at smerten lindres med tiden. Men husk at det tar tid å bearbeide kjærlighetssorg.

Einar Gelius