annonse

«Er det heldig at private eier «halve» Arendal?»

Makt i sentrum
Makt i sentrum: Er det heldig for demokratiet at eksempelvis en håndfull private interessenter nå eier «halve» sentrum i Arendal by?, spør artikkelfiorfatter Einar Gelius. (Foto: Arkiv/Vidar Fløde)

KRONIKK: Denne uka er Arendal by preget av sydlandsk stemning – det yrer av folk over alt og byens vanligvis folketomme restauranter og kafeer er for en gangs skyld stappfulle av debattglade og samfunnsengasjerte mennesker.

Det er Arendalsuka som er i fokus og byens gater fylles med lobbyister, pressefolk, organisasjonsmennesker og ikke minst politikere.

I noen få sommerdager samles noen av Norges mektigste mennesker i det som engang ble kalt Nordens Venedig. Men mennesker med makt kan være så mangt. Noen bruker sin makt til beste for sitt land og sine medmennesker, mens andre klarer ikke å tenke på andre enn seg selv.

Maktnettverk

I sommer har også en annen by stått i fokus, nemlig Trondheim. Men byen har stått i fokus på en heller negativ måte. Arbeiderpartiet i Trondheim, som har dominert byen siden 2003, opplever at oppslutningen om partiet daler dramatisk. Anklager om korrupsjon og skjulte maktnettverk i partiet får velgere til å vende partiet ryggen. Mange er lei av det de kaller Trond Giskes maktnettverk i byen.

Ikke langt fra Trondheims sentrum og rådhus ligger Lerkendal, Rosenborgs hjemmebane. Også her har det vært turbulent den siste tida. Rosenborgs egenmektige styreleder og en av Trondheims rikeste, Ivar Koteng, stod bak avsettelsen av fotballagets populære trenerteam, nemlig Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun.

To negative saker fra samme by og med samme tema: nemlig makt og hvordan makt utøves.

Historien har vist oss det før: der hvor makt konsentreres på få hender, er veien kort til maktmisbruk. Det sies at makt korrumperer – det vil si forandrer den som har makten, på en negativ måte.

Sunnhetstegn

Nettopp i forhold til politikk og byråkrati kommer spørsmålet om makt ofte opp. Mange føler seg maktesløse i møte med det offentlige, og mange føler seg verken hørt eller sett av politikere og byråkrater.

Velgernes reaksjon på det som nå skjer i Trondheim Arbeiderparti er derfor et sunnhetstegn. Grasrota kan og bør reagere når åpenbare maktmisbruk skjer fra myndighetenes side.

Men det er ikke bare den offentlige makt som kan misbrukes og som kan være ødeleggende.

Historien fra Rosenborg fotballklubb viser at også private mennesker med finansiell styrke kan utøve makt over andre. Det er naivt å tro at penger ikke er makt, og at denne makten kan misbrukes.

Arendal

Også i Arendal by ser vi tendenser til at mennesker med finansiell styrke og god økonomi utøver makt – det være seg både innenfor eiendomsutvikling og idrett. Men er det heldig for demokratiet at eksempelvis en håndfull private interessenter nå eier «halve» sentrum i Arendal by? Hva betyr dette for vanlige menneskers påvirkning og medvirkning til byutvikling og meninger om hvordan byen skal se ut om 20-30 år? Og hvordan stiller de folkevalgte seg til en slik utvikling?

Men også innenfor kulturlivet og i organisasjonslivet ser vi at enkeltpersoner blir sittende i sine posisjoner i år etter år og de danner ofte skjulte nettverk rundt seg som sine støttespillere. Men dette er jo også en form for makt som kan korrumpere. Historien fra Rosenborg i Trondheim viser at det er uheldig at mennesker med finansiell makt kan styre et helt fotballag. Hvor blir det av fellesskapet og demokratiet i en slik idrettsforening?

Makt er viktig og bra for å få gjennomført saker og når den er under demokratisk kontroll og med full åpenhet. Men makt kan også være farlig og destruktiv når den kommer på få hender og den utøves på en kynisk, skjult og udemokratisk måte.

Hvordan kan man unngå at makt korrumperer?

En del offentlige stillinger er åremålsstillinger, det vil si at man ikke kan sitte i samme stilling i mer enn èn eller to perioder. Det gjelder eksempelvis fylkesmennene og en del av de offentlige ombudene. Dette er en meget effektiv måte å fordele makten på. Og jeg mener at praksisen med åremålsstillinger burde gjelde innenfor de fleste offentlige etater og kanskje også i privat sektor? Politikere bør eksempelvis ikke sitte mer enn to perioder på Stortinget om gangen, før man tok seg en pause og eventuelt kom tilbake senere.

Rådmenn i kommunene bør absolutt være åremålsstillinger og viktige lederverv i offentlig sektor bør vare maks 10 år.

Åremålsstillinger

Jeg har foreslått at biskopene i Den norske kirke bør være åremålsstillinger på lik linje med fylkesmennene, nettopp for å sikre at makten blir fordelt mellom flere.

Makten som ligger i mange penger og finansiell styrke, bør selvsagt være under politisk og folkelig kontroll. I Norge har vi et politisk system som nettopp sikrer både frihet og ansvar. Det innebærer at vi må forhindre at den økonomiske makten kommer på få hender. For også den økonomiske makten kan korrumpere, kan bli ødeleggende for fellesskapet.

Jeg vet ikke om makt er et tema på noen av de hundrevis av debattene som skal foregå under årets Arendalsuke. Men det bør være et tema som i større grad må diskuteres og samtales om i det offentlige rom. For det handler rett og slett om vårt demokrati og om åpenhet og medvirkning.

Einar Gelius,

sokneprest og forfatter

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på agderposten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.

annonse