"Mannen som faller"

Forfatter: Don DeLillo
Forlag: Gyldendal
Sider: 241
Terningkast:5

Anmeldt av Benedicte Kroneberg. Da Keith, hovedpersonen i Don DeLillos nye roman "Mannen som faller", klarer å komme seg ut av Tvillingtårnene rett etter at flyene har krasjet inn i dem, er det ekskona Lianne og sønnen han går til.
Blodig og støvete står han utenfor hos dem, og hadde dette vært en Hollywood produksjon, kunne en tenke seg at han hadde lovet at fra nå av skulle alt ordne seg. Men Keith, som tidligere har vært tilbakeholden og distansert, fortsetter å være akkurat det. Riktignok deler han og ekskona en ordløs forståelse av en ny tidsregning etter den sjokkartede og omveltende terroraksjonen, verden før og etter flyene. Han tar etter hvert opp poker på heltid, og trekker seg inn i en uvirkelig og løsrevet verden av hotellrom og filtkledde kortbord. Lianne sliter også med å finne mening i kaoset, og et sted å rette sinnet over det som har skjedd. Skrivegruppen for Altzheimer-pasienter hun leder blir en virkningsfull metafor i så måte: å fortelle noe der meningen glipper.
Mye er sagt og skrevet om terroraksjonen i september for seks år siden, og nå var det altså Don DeLillo sin tur. Men romanen er ikke et svar på spørsmålene om hvorfor eller hva nå. Snarere er den en beskrivelse av en stemning hos et folk i sjokk, der tap av mening og retning og følelse av uvirkelighet er nøkkelord. Bortsett fra tre nokså malplasserte kapitler om terrorhandlingene sett gjennom en av terroristenes øyne, er dette en skarp og original stemme i koret av kommentarer etter 9/11.