Knuts kongekveld med «the Boss»

Lørdag var det dagen før ettårsmarkeringen for terrorangrepene. Grimstad-gutten var sammen med sin andre søster i fjor på denne tid. Han og Åse Louise Inntjore Egge var på Utøya da det ufattelige skjedde.
365 dager senere står han på Valle Hovin i Oslo sammen med storesøsteren Celin (27) for å se sin store helt og verdensstjernen Bruce Springsteen live. Han håper å få et minne for livet, og det kan man vel trygt slå fast at han fikk etter tre timer og 45 minutter med musikk fra «the Boss».
– Han er jo helt rå!
Og:
– Han har jo mye mer energi enn Justin Bieber, og så er det cirka 80 år mellom dem, humrer Knut Johan, etter 3,5 timers intens spilling fra Bruce Springsteen and the E Street Band.
Helt nøyaktig er det 44 år, seks måneder og 22 dager som skiller de to stjernene.
I september fyller nemlig the Boss 63 år.

Springsteen-debut

Fansen er fra barnsbein til generasjonen over. Noen får musikken inn med morsmelka. Som barna i familien Egge.
Knut Johan innrømmer at det kanskje ikke er så mange i hans omgangskrets som er Springsteen-fan. Men på Valle Hovin var også hans generasjon godt representert.
Lørdag kveld valfartet titalls tusener av fans som ville høre Bruce «the Boss» Springsteen spille med sitt legendariske E Street Band. Knut Johan Egge var på sin første Bruce Springsteen-konsert, sammen med storesøster Celin.
De har vokst opp med Springsteen i farens bil. De håper særlig at «Born in the USA» og «The River» blir spilt.
Knut Johan er ikke så ofte på konserter. Celin har heller ikke sett Springsteen live før, og gleder seg veldig.
– Så dette blir spennende, sier Knut Johan nokså rolig før konsertstart.

Ventetid

Selv med VIP-billett til E Street Bands lounge på Vallhall før konserten, en såkalt førkonsert «meet and greet» for VIP-gjester, er han rolig. Mens andre får hetetokter og hjertebank av tanken på å få møte Bruce Springsteen and the E Street Band tett på.
Det ventes. Og ventes. Gratis brus og snacks er tilgjengelig. I naborommet er det stormende jubel. Men dit har ikke Knut Johan og Celin tilgang. Det er for Little Stevens venner og heldige fans. Til E Street Bands lounge kommer et par mindre profilerte medlemmer av bandet – som den nye saksofonisten Ed Manion.
I over en time venter vi på sjefen. Eller i alle fall en av hans nærmeste. Ingen Little Steven, ingen Roy Bittan, ingen Garry Tallent, ingen Max Weinberg, ingen Nils Lofgren, Clarence Clemons arvtager og nevø, Jake Clemons.
Ute har det begynt å regne. Flere av gjestene i loungen gir opp og går mot konsertarenaen. Når beskjeden om at rommet snart skal ryddes og at vaktene skal flyttes til Valle Hovin, må også de mest optimistiske gi opp å få et møte legendene. Knut Johan og søsteren er ikke nevneverdig skuffet.
Ute har det sluttet å regne og solen skinner igjen. Så slapp man i alle fall å bli våte.

Hedret indirekte

Rockesjefen starter alene på scenen
– Oslo, hvordan har dere det? Spør han på ikke altfor god norsk, før han alene spiller «The promised land» på akustisk gitar.
Vi fikk en solskinnsdag, vi fikk danset, om ikke i mørket, så i skumringen. «Born to run» tok Valle Hovin til nye høyder, og lavere ble det ikke av «Glory days». Celin og Knut fikk sine favoritter, «The river» og «Born in the USA». Celin liker også plata «We shall overcome: The Seeger sessions», men derfra kom det ingenting. Ei heller noe fra «Tunnel of love».
I forkant av konserten var det knyttet spenning til om han kom til å vie terrorangrepene 22. juli 2011 oppmerksomhet. Det gjorde han, men på en underforstått måte. Låter som «The rising», «Lonesome day» og «My City of ruins» og spørsmål til publikum om «are you missing anybody tonight» (savner du noen i kveld?) er trolig med vårt lille lands tragedie i tankene.
At Springsteen ikke direkte nevnte angrepene i går, synes Knut Johan er helt greit.

Større fan

Knut Johan har imidlertid fått en ny favorittlåt i «Twist and Shout», som startet ekstranummeret.
Og han har blitt en større fan. Og det er det Springsteen gjør. Med intensitet, glød, morsomheter og kjærlighet til det han gjør og til publikum, knytter han folk til seg.
– Jeg er helt klart en større fan nå etter konserten, sier en strålende fornøyd Knut Johan, med en minst like fornøyd søster ved siden av seg.
Som en fra før lunken publikummer sa det etter konserten: Nå er jeg frelst!