Bør bli verdig prisvinner
"Innsirkling"
Forfatter: Carl Frode Tiller
Sidetall: 285
Forlag: Aschehoug
Terningkast: 6
Anmeldt av: Torolf E. KroglundDet unike med denne boka slår meg i det at jeg ikke klarer å tenke meg en umiddelbar litterær referanse. Nærmest er kanskje tanken bak Kjærstads Forfører-trilogi.
Bare at Carl Frode Tiller rett og slett skriver mye bedre. I et forsøk på å "sirkle inn" et menneske fortelles historier fra dennes liv fra tre personer som kjenner denne. Utgangspunktet er at han – den egentlige hovedpersonen – lider av hukommelsestap (altså mangler identitet) og at viktige personer i hans liv formidler et forskjelligartet bilde av ham gjennom sine ulike blikk på hvem han er.
Disse personene – to ganske forskjellige barndomskamerater og en stefar – forvandles fra bipersoner til hovedpersoner gjennom fortellingens gang.
Tiller er en kritikeryndling fra før, og med denne leseropplevelsen skjønner man hvorfor; fortellingene er så fortettet rundt livets dybde at en sitter rystet tilbake i stolen. Ikke fordi det man leser om er grusomt eller grensesprengende, men fordi det er så sant og så knakende godt skrevet.
Bildet av den noe forsoffne musikeren i småbyen Namsos, presten og stefaren som tusler rundt på sykehuset og venter på døden og den middelalderende kvinnen som tenker gjennom sin fortid sammen med den egentlige hovedpersonen. Det høres kanskje enkelt ut? Men det er nettopp det som er det store i fortellingene som raskt dykker ned i menneskepsykens evige og uransakelige dypder. Samtidig som en blir nysgjerrig på hvem den identitetsløse egentlig er. Alt skrevet i et slikt språk at livet gjennom de forskjellige historiene framtrer som både så stygt, urettferdig, klaustrofobisk, men også spennende, pirrende og vakkert som det er i virkeligheten. Alvorlig og komisk, og høyst humanistisk i sitt forsøk på å vise "det hele mennesket".
En verdig vinner av Nordisk Råds litteraturpris er det helt klart! For dette er litteratur av internasjonal klasse som det sjelden finnes maken til i ny norsk prosa; og det er befriende deilig å lese en så voksen bok som samtidig ikke framstår pretensiøs og som er ikledd et levende språk av i dag. Og de bebudede neste bøkene (i en eventuell trilogi) venter i alle fall jeg på med stor interesse
