annonse

Queens – den nye dronningen

BIG APPLE:
BIG APPLE: Panoramautsikt over Manhattan fra Z Hotels takbar. (Foto: Tom Perry )
Fakta om Queens

  • Göran Ingman

For de fleste er New York ensbetydende med Manhattan, muligens også Brooklyn. Men det er uutforskede Queens som er utpekt til millionbyens beste reisemål.

«Byen sett fra Queensboro Bridge er alltid byen sett for første gang, med dens djerve løfte om all verdens mystikk og skjønnhet.»

F. Scott Fitzgeralds ord fra «The Great Gatsby» har blitt et av de klassiske New York-sitatene. Jay Gatsby kjørte over broen mot Manhattan og ble blendet av byens prakt – i likhet med alle andre før og etter ham.

At noen skulle finne det attraktivt å reise den andre veien, og oppdage Queens, virket aldeles urimelig.

Hvorfor Queens?

Queens, som er den største av New Yorks fem «boroughs», har lenge vært en bydel bare de færreste har brydd seg noe særlig om. Den har blitt sett på som et anonymt område man sjelden besøker, om man ikke bor der selv. Manhattan har alltid vært i fokus, mens Brooklyn har opplevd en stor boom de siste par tiårene. Fra Gatsbys tid på 1920-tallet har det skjedd fint lite med turismen i Queens – inntil nylig. 

UNDER BANEN
UNDER BANEN: Bare noen få stopp med undergrunnsbanen fra Times Square og du finner en helt annen del av New York. Dette er i Jackson Heights. Foto: Göran Ingman

Da Lonely Planet i slutten av 2014 kåret Queens til USAs beste reisemål i 2015, var det mange som stusset. Hvem besøker vel Queens? Hvorfor?

Spørsmålene ble først og fremst stilt av lokale turistsjefer i andre deler av USA. Det var stor irritasjon over at New York, som lokker til seg 60 millioner turister per år, enda en gang hadde kapret en høythengende utmerkelse byen knapt behøver. Til og med de fleste New York-beboerne ble forundret over Lonely Planet-kåringen.

– Altså, det finnes mye som er fantastisk med Queens. Men jeg tror nok at Lonely Planet dro til med noe annerledes bare for publisitetens skyld, sier Jeff Orlick, som bor og guider turister i Queens-området Jackson Heights.

Lonely Planet pleier imidlertid å ha ganske så pålitelige spådommer om reisevindene, og det er intet unntak nå. Queens har virkelig noe på gang.

En annen verden

Corner 28 i Flushing er et hull i veggen mot en annen verden. Gjennom åpningen serveres møre skiver av pekingand i rykende baobrød, dekket med hoisinsaus og toppet med et par nøye plasserte strimler av sprøtt andeskinn. Smørbrødet koster én dollar, smaker av Kina, og er kanskje den billigste og beste gatematen du kan finne i New Yorks fem bydeler.

Gå til siden, still deg inntil veggen, spis ditt smørbrød og ta en titt på Asia: Reklameskilt med skrifttegn du ikke forstår, matbutikker med merkelige skalldyr og eksotiske grønnsaker og frukter. Her hører du like gjerne kinesisk og koreansk som engelsk.

Flushing er New Yorks virkelige Chinatown. Det er også endestasjonen for undergrunnsbanens linje 7. Herfra skramler og gnisser aluminiumsvognene hele veien til Times Square, midt på Manhattan, via stasjoner som på mange måter føles som andre steder i verden.

Togturen gjennom Queens – med mennesker av 100 nasjonaliteter og 160 ulike språk – er som en rask jorden rundt-reise. En reise gjennom kulturer, smaker, velstand og fattigdom, arkitektur og ambisjoner – muligens den mest omtumlende ferden du kan kjøpe for rundt 25 kroner, som enkeltbilletten koster.

Flushing Meadows

Mets– Willets Point er første stasjon etter Flushing på turen mot Manhattan. Allerede her blir Queens' utvikling tydelig. På høyre side ser man baseballaget New York Mets' imponerende arena Citi Field, innviet i 2009. På den andre siden breier Flushing Meadows seg ut. Det er New Yorks nest største grøntområde, etter Central Park, og har vært åsted for to verdensutstillinger, i 1939 og 1964.

Paviljonger og monumenter står fortsatt, like storslåtte som før, men naturlig nok litt nedslitte. I parken er også Queens Museum of Art, Queens Zoo og arenaen der US Open i tennis spilles hver høst.

To stasjoner fra Flushing bremser toget inn i Latin-Amerika. I Corona snakkes det nesten bare spansk på gatene. Butikkene selger fotballtrøyer med navn som Messi, James og Tevez – istedenfor de vanlige basketballskjortene. Det dufter fra peruanske bakerier, mexicanske tacorestauranter og dominikanske lunsjsteder.

Fargesprakende

Følelsen av å være et helt annet sted enn i New York vokser seg enda sterkere i Jackson Heights, noen stopp lenger fram. Nede på Roosevelt Avenue, i fukten, skyggen og larmen under bybanen, svinner USA bort. 

VINTAGE
VINTAGE: Gammel drosje i Long Island City. Foto: Göran Ingman

En gammel mann med kaftan og spisst skjegg rusler bort mot Lille Bangladesh. En ung kvinne i fargesprakende sari krysser et fotgjengerfelt. På et gatehjørne grilles maiskolber på tynn rist over et gammelt oljefat. En filippinsk restaurant lokker med chicken adobo. Og på den andre siden av gaten er det en tibetansk restaurant, med friterte momos blant sine spesialiteter.

– I Jackson Heights har vi flere nasjonaliteter på ett eneste postnummer enn noen annen plass i verden, skryter albaneren Louie Suljovic, som driver Louie's Pizzeria.

Byen ved byen

Men det er når toget på linje 7 nærmer seg East River at man for alvor begynner å merke det nye Queens. Bydelen har en overveiende lav bebyggelse, men i Long Island City skyter bygningene plutselig mot himmelen. Denne delen av Queens ligger nærmest Manhattan. Flunkende nye skyskrapere og en myriade av heisekraner viser at Manhattan praktisk talt har hoppet over elva. Den moderne storbyen vokser videre inn i Queens. 

MOMA PS1
MOMA PS1: Det kjente New York-museet MoMA har en egen avdeling i Long Island City. Foto: Alex Lopez

Det er også her vi finner de fleste årsakene til Lonely Planets hyllest av Queens. I Long Island City dukker det opp vakre, og enn så lenge ganske prisgunstige, boutiquehotell – side om side med mikrobryggerier og nye restauranter. Tilbudet er foreløpig magert sammenlignet med Manhattans overflod, men det er enormt mye bedre enn det var for bare noen år siden.

Langs elvebredden, fra den lekre strandparken Gantry Plazas pirer og brygger, er utsikten over vannet mot «Manhattan skyline» fullstendig henførende. Om kvelden – når de rakryggede skyskraperne lyser opp storbyhimmelen – da finnes det ingen flottere plass i New York.

Om F. Scott Fitzgerald hadde skrevet sin klassiker i dag, hadde Jay Gatsby kanskje svingt inn her istedenfor å kjøre over Queensboro Bridge. Han hadde nok sett Manhattan, pustet dypt og lengtet etter byens løfte om all verdens mystikk og skjønnhet. Men han hadde kanskje blitt værende i Queens.