annonse

Norges enestående kulturskatter

BORGUND
BORGUND: tavkirken i Lærdal er den eneste med et skikkelig besøkssenter, utenom de tre stavkirkene som er flyttet til museer. (Foto: Håkon Li / Fortidsminneforeningen)
NORE
NORE: I sommer feires det 850-årsjubileum for denne stavkirken, som er blant de minst besøkte. (Foto: Fortidsminneforeningen)
Fakta om stavkirker

  • Bjørn Hugo Pettersen

Om man ser bort fra fjell, fjorder og fossefall, er stavkirkene noe av det eldste, vakreste og mest unike Norge har å vise fram. Men noe særlig markedsføring får de ikke.

De eldste byggverkene i Norge er stavkirker og steinkirker, samt ruiner av steinkirker. Blant de aller eldste er Urnes stavkirke, som sannsynligvis sto ferdig mellom 1130 og 1140. Kirken ble ett av de to første norske kulturminnene på UNESCOs verdensarvliste, Bryggen i Bergen er det andre.

I dag har den snart 900 år gamle kirken i Luster i Sogn og Fjordane rundt 20.000 besøkende i året. Til tross for at Urnes er blant de stavkirkene flest folk betaler for å komme inn i, er det langt opp til Norges mest ettertraktede turistattraksjoner.

– Det er klart at mange av de norske stavkirkene fortjener et større publikum enn de har i dag. Med tanke på hvor enestående disse kirkene er i verdenssammenheng, bør staten sette av midler til besøksdrift, formidling og profilering. Det har ikke eierne forutsetninger for å gjøre på en ordentlig måte, mener Håvard Russnes. Han er leder av Stavkyrkjeeigarforum, et nettverk av eiere av landets eldgamle stavkirker.

28 av 31 stavkirker

Norge har 28 stavkirker fra middelalderen. Sverige har én: Hedared stavkyrka. Om man legger godviljen til, kan Greensted Church i England klassifiseres som en ekte stavkirke.

Utenom disse to er det bare én til som ikke ligger i Norge: Vang stavkirke. Den ble opprinnelig reist i Vang i Valdres på 1200-tallet, men kirken var forkommen og skulle rives da den norske maleren J.C. Dahl kjøpte den i 1841. Tre år senere sto den gjenreist i en noe endret form i Karpacz – som da lå i Preussen, nå Polen.

Etter alt å dømme har det vært flere enn 1000 stavkirker i Norge. På 1700- og 1800-tallet hadde mange av dem forfalt, og flere titalls stavkirker ble dessverre revet. Fortidsminneforeningen, som ble stiftet i 1844 og som i dag eier åtte stavkirker, har reddet både stavkirker og steinkirker fra å bli jevnet med jorden. En av dem er Gol stavkirke, som i 132 år har stått rak og stødig på Norsk Folkemuseum i Oslo.

– Innsatsen Fortidsminneforeningen gjorde for stavkirkene på 1800-tallet, er uvurderlig. Tenk på historien disse kirkene rommer, blant annet med tanke på norske bygge- og håndverkstradisjoner, sier Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen.

«Frost»-effekt for Borgund

Noen av stavkirkene har røtter tilbake til 1000-tallet. Det mest kjente fornminnet er Urnes stavkirkes portal fra rundt 1070. Portalen, som er blant elementene fra kirken som sto der før, består av flotte utskjæringer av fabeldyr.

Det har for øvrig blitt laget en kopi av portalen til en utstilling i den norske paviljongen i fornøyelsesparken Epcot i Walt Disney World i Florida. Der står det dessuten en kopi av en stavkirke. At Disney-filmen «Frost» fra 2013 er inspirert av Norge, blant annet norske stavkirker, er velkjent.

– Det har vært en «Frost»-effekt i norsk reiseliv, også for stavkirkene. Borgund stavkirke, som filmskaperne åpenbart har studert nøye, har hatt et betydelig oppsving i besøket de tre siste årene. Men mange andre stavkirker har dessverre få besøkende, sier Ola Fjeldheim. 

NORE
NORE: I sommer feires det 850-årsjubileum for denne stavkirken, som er blant de minst besøkte. Foto: Fortidsminneforeningen

Borgund, Heddal, Lom, Urnes og Ringebu er stavkirkene med flest turister, om man utelukker de tre kirkene som står på museer. I tillegg til Folkemuseet på Bygdøy har Maihaugen på Lillehammer og Sverresborg i Trondheim hver sin stavkirke.

Alle de 25 andre stavkirkene står på mindre steder i Sør-Norge, og noen av dem et godt stykke utenom allfarvei, blant dem Urnes stavkirke og Grip stavkirke. Sistnevnte ligger på den lille og fraflyttede øygruppen Grip i havgapet utenfor Kristiansund.

850-årsjubileer

Selv om stavkirkene i årenes løp er blitt bygget på og om, er alle i det store og hele godt bevart fra da de først ble bygget, de fleste på 1100- og 1200-tallet. Samtlige har dessuten nylig blitt restaurert takket være Riksantikvarens stavkirkeprogram. Til sammen ble 130 millioner kroner satt av til en etterlengtet rehabilitering av kirkene.

– Stavkirkene er fantastisk vakre når man ser dem utenfra, og mange av dem står i storslåtte landskap. Men jeg synes alle en aller annen gang bør tre over dørstokken og gå inn i en stavkirke og se rike ornamenteringer, underfundige runeinskripsjoner og flotte klenodier og kunstskatter. Alle kirkene er spesielle på sin måte, og det er stor variasjon i interiøret, sier Ola Fjeldheim.

På 1600- og 1700-tallet ble eksempelvis Uvdal stavkirke fargesprakende dekorert i renessanse- og rokokkostil innvendig, både på vegger og i himlinger.

– Når man kommer inn her, får man en helt spesiell følelse. Det er en sterk opplevelse å se hvor forseggjort alt er, samt å tenke på at her har det gått folk inn og ut i mer enn 800 år, sier Ottar Huseby, som passer på Uvdal stavkirke.

Kirken er 850 år til neste år, mens Nore stavkirke – i samme kommune – har 850-årsjubileum i år. Det er håp om at jubileene skal få opp besøkstallene for begge kirkene.

Klikk for å se kommentarer ()