annonse

Naturopplevelser i Nicaragua

IDYLL
IDYLL: Det er ikke mangel på tilbud for turister langst Ometepes strender. (Foto: Amelie Herbertsson)
LOKAL IDYLL
LOKAL IDYLL: I lavsesongen livnærer innbyggerne seg med husdyrhold og landbruk. (Foto: Amelie Herbertsson)
GJENBRUK
GJENBRUK: Den billigste, tregeste og svetteste måte å reise i Nicaragua på er chicken bus - gamle amerikanske skolebusser som lever vider som mellomamerikansk offentlig transport. (Foto: Amelie Herbertsson)
LOKAL HANDEL
LOKAL HANDEL: Juana Antonia Lopes Brizuela selger frukt på Granadas travle gatemarked. (Foto: Amelie Herbertsson)
Reiseakta

  • Ellinor Avén

Økoturisme, vulkansurfing og kajakkpadling i jungelen. Turismen blomstrer i Latin-Amerikas fattigste land, og naboen Costa Rica har fått konkurranse.

Nicaraguas plutselige stjernestatus reiser spørsmål om hvor bærekraftig økoturismen egentlig er. Hvordan bevare naturreservatene, og hva kan turistene selv gjøre for å hjelpe?

Små søte mangoer henger i klaser ved siden av terrassen, så nær at du kan plukke dem. Vinden rasler i palmeblader, og grønne bølger kommer brølende innover stranden. På den vulkanske øya Ometepe gløder sanden under solen, og Nicaraguasjøens lunkne vann kjøler ned de lett svidde fotsålene.

Å svømme i sjøen og rette blikket inn mot øya får hjertet til å dunke litt raskere idet man ser opp på de mektige vulkanene, med grønne skoger rundt føttene og toppene i skyene. Det er dette som er Nicaragua. Den rå skjønnheten, der vill natur møter varme mennesker og en revolusjonær historie.

Fattig, men trygt

Nicaragua er det fattigste landet i på det latinamerikanske kontinent. 40 prosent av befolkningen lever på mindre en to dollar om dagen. Men mye har skjedd i løpet av de siste ti årene. Gamle veier er blitt oppgradert og nye er bygget. Nicaragua er rangert som det tryggeste landet i Mellom-Amerika, og reiselivsnæringen vokser med over 10 prosent i året.

Med opplevelser som spenner fra surfekurs, vulkantrekking og salsa til paradisiske strender, laguner og kaffeduftende fjelloverganger, er det kanskje ikke så rart at Lonely Planet kåret Nicaragua til et av de beste reisemålene i 2015.

Men boomen i turisme oppleves som en blandet fornøyelse for befolkningen. Hvordan skal man bevare den unike naturen? Hvordan sikre at pengene turisme genererer, vil gagne folket og ikke bare havne i de rikes lommer – ofte tilhørende utlendinger?

Naboen Costa Rica, økonoturismens kronjuvel, får besøk av 2,5 millioner turister i året. Men “økoturisme' er på mange måter blitt et moteord, en måte å markedsføre et positivt bilde på, også kjent som «greenwashing». I Nicaragua ønsker stadig flere å snakke om bærekraften i den såkalte økoturismen.

LOKAL HANDEL
LOKAL HANDEL: Juana Antonia Lopes Brizuela selger frukt på Granadas travle gatemarked. Foto: Amelie Herbertsson

– Må gi tilbake

Gemma Cope fra England driver Green Pathways i Nicaragua og skreddersyr rundreiser under banneret “bærekraftig turisme'. Reisene støttes også av Rainforest Alliance gjennom et initiativ som heter TOPS – Tour Operators Promoting Sustainability. I tillegg til å vise ansvar overfør miljøet handler det om respekt for urfolk, å jobbe for langsiktige positive konsekvenser for de ansatte i selskapene og å bidra til den lokale økonomien ved å støtte lokale bedrifter.

– Man kan ikke bare buse inn og grabbe til seg. Man må gi tilbake, sier Gemma Cope.

Han har nettopp flyttet firmaets hovedkontor fra Leon til hovedstaden Managua. I Leon har turismen eksplodert de siste årene, og mange er tiltrukket av aktiviteten vulkan-boarding – å sitte eller stå på et brett og surfe ned på den svarte vulkansanden. I Leon er det mange herberger og selskaper som tilbyr vulkan-boarding, men få har egentlig tillatelse.

– Ett problem er at mange turister ønsker de billigste turene, mens de burde tenke på hvor pengene faktisk går, mener Cope.

– At en rundtur koster mer, betyr ikke at vi tar for godt betalt. Jeg betaler skatt, jeg betaler mine medarbeidere mer enn minstelønn, jeg ansetter lokale folk og jeg trener mine guider på høyt nivå. Målet er å ha en så positiv innvirkning på mennesker og miljø som mulig.

GJENBRUK
GJENBRUK: Den billigste, tregeste og svetteste måte å reise i Nicaragua på er chicken bus - gamle amerikanske skolebusser som lever vider som mellomamerikansk offentlig transport. Foto: Amelie Herbertsson

Eksotisk padletur

Gema Copes favorittopplevelse er å padle kajakk på San Juan- og Inidio-elvene, som snor seg gjennom regnskogen fra Nicaraguasjøen til den karibiske kysten. Man padler inn i hjertet av et gigantisk naturreservat med helt unikt plante- og dyreliv. Man fisker, forsøker å få et glimt av jaguarene og sovner rundt leirbål til lyden av apehyl. Underveis har man kontakt med Rama-folket, som lever av jakt og fiske og ellers har minimalt å gjøre med omverdenen.

– Turister er nytt for dem, så vi prøver å være veldig forsiktige. Vi reiser i små grupper, opptil ti personer, og kun €n gang i måneden. Rama-folket er utrolige varme og hyggelige, og naturen er helt fantastisk, forklarer Cope.

Fordi det etter hvert er blitt så mye fokus på miljø, har det ikke overraskende brutt ut protester mot byggingen av en enorm kanal i regi av kinesisk næringsliv. Planen er å bygge kanalen fra kyst til kyst, rett gjennom Nicaragua-sjøen. Cope er overbevist at dersom kanalen blir noe av, vil det ha stor innvirkning på miljøet.

– Det er et vakkert land, og de som tar seg tid til å komme i nærkontakt med naturen og kulturen, vil bli imponert.

Det er ikke vanskelig å være enig når vi vandrer hjemover langs stranden, fuglene synger, små barn leker i vannet og en ensom kitesurfer forsøker å fange dagens siste vindpust.

LOKAL IDYLL
LOKAL IDYLL: I lavsesongen livnærer innbyggerne seg med husdyrhold og landbruk. Foto: Amelie Herbertsson