annonse

Langs Bangkoks vannveier

START TIDLIG
START TIDLIG: Thonburis kanaler er rolig om morgenen, men blir stadig mer travle utover dagen. Om mulig - begynn utforskingen av området idet solen står opp (Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland)
Reisefakta: Bangkok

  • Axel Munthe-Kaas Hærland (NTB)

Bangkok har lenge vært kjent som “Østens Venezia”, men det er ikke før du forlater bykjernen at kallenavnet rettferdiggjøres.

Fra larmen og tempoet til det surrealistiske møtet mellom nåtid og fortid: Det er ingen nyhet at storbyer i Asia har endret seg de siste årene. Likevel oppleves kontrastene nærmest overveldende når toget forlater sentrale Bangkok, over Chao-Phraya elven og videre vestover til de glassaktige kanalene rundt Thonburi og Whuttakat station.

“Tidligst mulig om morgenen” var beskjeden fra guiden min Pornpimon “Ginger” Traiyotee, når turen til hovedstadens historiske “khlonger” skulle planlegges. Jo før vi starter, sa hun, desto sterkere inntrykk får man av kanalene som de en gang var. Før veier og betong og billige billån endret dagliglivet i Bangkok for alltid. 

HVERDAG
HVERDAG: Thonburi er ikke bare postkortlignende kanaler. Går du i land møter du et hverdagsliv som ellers forsvinner i travlere, mer sentrale deler av Bangkok. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Bangkok for 100 år siden

Morgenbønnen fra et nærliggende tempel har akkurat stilnet idet vi finner en plass i longtailbåten. På denne tiden er vi blant de første besøkende til denne fuktige, værbitte og eldgamle delen av Bangkok. Himmelen har fortsatt skjær av gult og oransje, og da vi skrur av båtmotoren etter fem minutter høres bare klukkingen mot kjølen, fuglesang og den sildrende lyden av et klokkespill.

– Om noen timer vil disse kanalene være langt travlere, forteller Ginger, – men jeg blir aldri lei av å se denne delen av Bangkok våkne opp.

Ginger har jobbet som guide til Thonburis kanaler de siste ti årene, og er godt vant til meditative morgenstunder. Såpass tidlig fremstår nettverket av flytende nabolag nøyaktig slik de markedsføres i brosjyrer og guidebøker. Et “Bangkok for 200 år siden”, som Ginger kaller det. Et lite glimt av tiden da store deler av byens befolkning kom seg fra A til B og tilbake igjen via tradisjonelle småbåter.

– Men du skal ikke lete lenge for å se at ting har endret seg enormt også her, sier hun.

Hverdagens skjønnhet

Sånn er det jo ofte i Thailand, tenker jeg mens vi navigerer fra kanal til kanal, at de romantiske elementene har sine uromantiske motvekter. Vannliljene ved elvebredden flyter i hop med isoporkrus fra 7-Eleven, mens tradisjonelle trehus forfaller ved siden av nye betongbygg. Kostnaden med å renovere et av disse skjønne, gamle trehusene blir altfor stor for de fleste som bor her. Den ødeleggende flommen i 2011 hjalp heller ikke, da kanalene på kort tid vokste med flere meter, skapte store skader og krevde flere hundre menneskeliv. 

FORFALLER
FORFALLER: De gamle trehusene langs elvebreddene har i utgangspunktet plenty med sjarm, men blir ofte neglisjert på grunn av høye vedlikeholdskostnader Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

– Men folk har en fantastisk evne til å gjøre det beste ut av ting her ute, sier Ginger. – Følelsen av et lokalsamfunn hvor alle kjenner og hjelper hverandre, er fremdeles veldig sterk.

En lettelse fra storbyen

Mens klokken tikker mot lunsj øker tettheten av båter, til parallellen mellom Bangkok og Venezia plutselig gir mening. Mange av disse “cruisene” kombinerer en tur til Thonburis kanaler med andre av Bangkoks mer berømte vannveier, men som Ginger forklarer er mange av båtene både for store og travle til å få med seg kanalenes beste stoppesteder.

– Dette var Bangkoks første bebodde område, sier hun. – Det skal godt gjøres å se det på en time eller to. 

BARISTA
BARISTA: Thonburis lokale barista kommer til helt til dørterskelen din. Foto: Axel Munthe-Kaas Hærland

Vi, derimot, legger jevnlig til land. Og det er nok å se her. Fra yrende matmarkeder til bortgjemte templer til orkidéfarmer til en hel kunstnerlandsby bygd over vannet på stylter. Sistnevnte – Khlong Bang Luang – er stedet der turen vår avsluttes, og så snart vi ankommer virker det passende. Landsbyer som dette viser at utviklingen i Thonburi går i andre retninger enn bare oppkjøp og fraflytting. Her på de knirkende bryggene er det bare et par andre turister, mens en lokal ungeflokk mater stimen av kattefisk som koker under overflaten. Det er mye liv i Thonburis kanaler, til tross for økende båttrafikk og forurensning. Hegrer følger med fra hustakene, mens meterlange øgler later seg i solveggen.

– Folk tar vare på dem, sier Ginger. – De lever godt her.

Og de er ikke alene. Det er en skjønnhet i dette miljøet som verken tid eller eiendomsutvikling har ruinert. Og for noen som har tilbrakt brorparten av en uke i Bangkoks trafikk-kvelte gater, er det en spesiell lettelse å komme seg vekk og høre egne tanker igjen, om enn bare for en dag. Eller to. Eller tre.