Kåringen skal fokusere på betydningen geologien har hatt for landet. For eksempel forteller endemorenen Raet, som blant andre Jerkholmen og Spornes er en del av, mye om hvordan isbreene formet landskapet.
– Dette er en ekstremt nyttig og fin kåring, sier geolog Lars Kullerud fra Arendal. Han mener vi har godt av å tenke oss mer om når det gjelder forholdet vårt til stein

Hærverk

For i geologenes øyne, er grilling på svabergene ofte å regne som grovt hærverk. Derfor er initiativ som fremhever for eksempel isbreenes avsetninger i form av skuremønster på svabergene, gull verdt.
– Alle stedene som foreslås, og som oppfyller kravene som geologisk nasjonalarv, blir vernet, og blir merket med hva det er, hvorfor det er viktig, og mye annen informasjon. Det handler om å engasjere lokalbefolkningen, sier Ingvild Carstens, medieansvarlig for Vår geologiske nasjonalarv.
Prosjektet er i utgangspunktet et samarbeid mellom Norges geologiske forening og Norges geologiske undersøkelser, sammen med GeoPublishing. I tillegg har Turistforeningen, Oljedirektoratet og flere andre meldt seg på i samarbeidet.

Turister

Arrangørene seg for seg at dette kan øke turistinteressen, og det skal også utgis en bok med stedene som får status som nasjonalarv.
– Vi prøver å få frem hvor mye spennende geologi som finnes, sier Carstens. Et eksempel på noen som har klart dette allerede, er mineralparken på Evje.
Her er 1000 mineraler utstilt, og årlig strømmer turistene til stedet, nettopp for å kikke på stein.

Engasjement

Nå vil de ha dine og mine forslag, innmeldingen skjer på nettstedet http://www.geoportalen.no/nasjonalarv/forslagene, hvor man også kan se forslagene som kommer inn.
Det understrekes at de som foreslår steder, slett ikke trenger ha noen geologisk kunnskap.
– Det viktigste er at lokaliteten utgjør et fint og tilgjengelig turmål, at det har en opplevelsesverdi, og at det kan fortelles en god historie om hvordan ble det dannet, hva har ressursene og landskapet vært brukt til, opplyses det i utlysningsteksten.

Mange fine steder

Geolog Lars Kullerud har umiddelbart flere forslag til vernesteder.
– Svabergene er et eksempel, men blander en for eksempel kultur og geologi er jernverksdriften i det såkalte Arendalsfeltet sentral. Det er jo derfor det heter Malmbrygga, noe mange fort glemmer. Det finnes massevis av gruvehull overalt i kommunen hvor det har vært drift, opp til så sent som i 1972, sier Kullerud.
I Tvedestrand finnes det eksempelvis vulkanske bergarter som fører lett petroleum og i Lillesand finnes en aktivt drevet gruve for feltspat.
– Eller hva med alle steinbruddene i Arendal som produserer pukk. De er ofte koplet direkte mot jernverksdriften, sier Kullerud, som er spent på alle forslagene han håper vil komme.

Har du gode forslag, er kommentarfeltet åpent for å diskutere flotte steder.