Hubroen har blitt sett på som villmarkens fugl fremfor noen annen. Nå er den rødlistet – og artsdatabanken regner det sannsynlig at arten er borte fra vår fauna innen 50 år.

– For to år siden startet vi i ornitologisk forening hubroprosjektet for å kartlegge hvor mange hekkende hubroer vi har, sier prosjektleder i Aust-Agder, Leif Gunleifsen.

Totalt er det i Aust-Agder kun kommet inn én rapportering av ropende hubro utenom de lokalitetene som allerede er kjent.

– Vi håper på bedre respons i år. I 2009 ble det registrert tre hekkinger av hubro i Aust-Agder, sier Gunleifsen.

Ornitologisk forening regner med at mellom fem og ti hubropar hekker i fylket, men det er bare fem par som hekker årlig.

– Lokalitetene er sprett over hele Aust-Agder fra kystnære hekkelokaliteter til høyfjellshekkinger. I løpet av de siste 15 årene har bestanden vært synkende i våre områder, sier Gunleifsen.

Med mer informasjon og kunnskap om hubroen er håpet at den negative trenden kan reverseres.

I Rødlista ramses det opp flere påvirkningsfaktorer som gjør at antallet hubroer stuper.
l Utbygging av veier, skogsbilveier og bygninger.
l Utslipp av miljøgifter til land og vann. l Kollisjoner og støt fra kjøretøyer, kraftledninger og vindmøller.
l Støy og ferdsel som utgjør forstyrrelser og trusler i hekketiden.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) startet en landsdekkende kartlegging av hubro i 2008. Foreløpig anslår Norsk Ornitologisk Forening at den norske bestanden er i størrelsesorden 400-660 hekkende par.
Hubroen ble, som den siste av våre ugler, totalfredet i Norge sammen med de siste jaktbare rovfuglartene i 1971. Jakten på hubroene ble avløst av flere nye. Som toppredator i næringskjeden ble hubroen offer for spredning av miljøgifter, fremfor alt kvikksølv og DDT.