Grete Waitz og Johann Olav Koss har sendt ut hver sine hilsener i forbindelse med 10-årsminnemarkeringen for Ketil Moe, som inneholder fremføring av operamusikalen om Ketils liv inkludert avduking av statue 11. november i Lillesand.

Den kronisk syke Lillesands-mannen gjorde sterk inntrykk på de to. Grete Waitz forteller om deres første møte under New York City Marathon i 1983.

– Han var da en spinkel 17-åring som hostet og hostet, og virket ikke som en vanlig maratonløper. Både Jack og jeg var bekymret for hvordan han ville klare seg, men han viste en vilje og en livsglede som var helt utenom det vanlige, og fullførte både dette løpet og i alt 14 ganger New York City Marathon. I 1998 løp jeg sammen med Ketil og Johann Olav Koss i hele maratonløpet i New York, og opplevde da på nært hold hvilken enorm prestasjon det er å gjennomføre et maratonløp med så alvorlig sykdom. Ketil imponerte både meg og amerikanerne enormt. Han demonstrerte at idretten skal brukes til noe positivt også for mennesker med alvorlig sykdom, han hadde en usedvanlig positiv utstråling og et oppmuntrende budskap til alle, og dette har spesielt vært til stor inspirasjon for meg selv når jeg nå må kjempe mot alvorlig sykdom selv, sier hun.

Også Johann Olav Koss hyller den avdøde vennen.

– Det er vanskelig å skjønne at det er hele 10 år siden Ketil døde. Hans effekt og inspirasjon er fortsatt veldig til stede. Dette er en markering ikke bare av Ketils liv, men også en markering for alle de menneskene han berørte. Ketil Moe var en stor inspirasjon for veldig mange mennesker. Hans energi og evne til å se muligheter var smittende og engasjerende. Det var ingen ting som var umulig for Ketil, og da han kontaktet meg tidlig på 90 tallet ble jeg øyeblikkelig fascinert av hans ideer og fremtidsplaner. Han ville at funksjonshemmede og funksjonsfriske mennesker skulle delta sammen I et idrettsarrangement der ingen ble diskriminert for sine evner, men gledet seg over hverandres suksess. Ketil levde i konstant kamp mellom sin sykdom og sin livsglede og kreative egenskaper, mener Koss.

Han trekker videre frem Moes innsats i Kina.

– Han presterte det umulige, og hvert menneske som kom i kontakt med han ble inspirert til å gjøre noe de ikke trodde var mulig. Mark Wang er en av disse som har hentet inspirasjon fra Ketil til kamp for funksjonshemmede i Kina. Jeg var så heldig å ha Ketil som en god venn, der han klarte å gi meg troen på og viktigheten av å gi tilbake til andre mennesker, at vi alle kan gjøre noe for andre, lite eller stort, og at ingen oppgave var for uoverkommelig. Han ble et levende bevis på at hvis du bare ville gjøre det, så ble det mulig. Hans evne til å fullføre sine prosjekter, fra å løpe maraton til å overbevise de kinesiske myndigheter til å åpne for funksjonshemmede I Beijing maraton, var unik og for alltid et eksempel på hans livsfilosofi. Sammen med Mark Wang greide Ketil det ingen trodde var mulig, og Mark Wang har en stor oppgave foran seg for å føre Ketils ideer videre både i Kina og andre steder. I dag er Ketil fortsatt en inspirasjon, og statuen vil for generasjoner minne oss om hans lidenskap, gjennomføringsevne og positive livsglede. Jeg er takknemlig for at Ketil traff mitt hjerte og smittet det med hans glede og omsorg for andre. Jeg håper at statuen og feiringen av hans liv vil fortsette å smitte andre, sier Koss.

Til sammen vil 150 internasjonale artister og en bronsestatue være med i forestillingen i Møglestuhallen 11. november.