Hvis hunden har feber, hevelser i ledd, nedsatt appetitt og halthet som skifter fra bein til bein, kan årsaken være borreliainfeksjon etter flåttbitt. Det er vanlig at hunden ikke blir syk før to til fem måneder etter at den ble bitt av en smittebærende flått.
Det forklarer veterinær Solvejg Kristin Helen Knagenhjelm. Hun har jobbet med forskning, har doktorgrad på flåttbåren sykdom og drev egen dyreklinikk i Oslo før hun flyttet til Tromøya – verdenskjent langt ut over Arendals kommunegrenser som et flåttens mekka.
Ingen nyhet
Nå jobber denne flåtteksperten på Arendal Dyreklinikk. Det er en nyhet. Men at kuer, sauer, hester, katter og spesielt hunder blir syke etter flåttbitt, er ingen nyhet. Det har veterinærer visst i hundre år, lenge før legene begynte å få øynene opp for at også mennesker kan bli syke av de samme bakteriene.
– Flåtten er ikke blitt farligere enn før. Mellom 20 og 50 prosent av flåtten bærer med seg borreliabakterier. Når infeksjoner etter flåttbitt har fått så mye mer oppmerksomhet de senere årene, kommer det av at vi vet mer om årsakssammenhengen, sier Knagenhjelm.
I FLÅTTRIKET: Hunden «Bobo» er i de beste hender på Tromøya. Matmor Solvejg Kristin Helen Knagenhjelm er veterinær og flåttekspert. Foto: Anne Karin Andersen
Flere flått
– Men det er også blitt mer flått?
– Ja, og det henger nok delvis sammen med mildere vintre. Men det skyldes aller mest gjengroingen av landskaper der husdyr tidligere holdt trær og busker nede. Mer vegetasjon gir bedre forhold for dyr som flått suger blod fra, som mus og rådyr, sier Knagenhjelm.
Flåtten sprer seg også innover i landet, til områder som hittil stort sett har vært flåttfri sone. Knagenhjelm mener det først og fremst er fugler som bringer med seg de små blodsugerne til nye steder.
Men selv om flåttene er blitt flere, er det færre dyr som blir syke. Knagenhjelms veterinærkollega Kristen Bjormyr er sikker på at det kommer av at stadig flere forebygger flåttbitt med medikamenter.
Ikke bare borrelia
Borrelia er den mest omtalt flåttinfeksjonen. Anaplasma er en annen flåttbåren bakterie som veterinærene har visst om, men som ikke ble oppdaget på mennesker før midt på 1990-tallet. Det er denne Knagenhjelm har forsket på:
–Alene er ikke anaplasma så farlig, sykdommen kan minne om influensa. Men anaplasma ødelegger de hvite blodlegemene og hemmer immunforsvaret, og den kan derfor være farlig hvis den for eksempel smitter samtidig med borrelia, sier hun.
Knagenhjelm mener at det antakelig finnes flere flåttbårne bakterier som vi ikke vet om.
Se kommentarer til saken under annonsen.