Det lille fjærkreet har enten stukket av fra fangenskap, eller så er det rett og slett på bærtur. I hvert fall finnes det ifølge Wikipedia ingen annen grunn til at anda oppholder seg Norge. Det er Jan Helge Kjøstvedt i Norsk Ornitologisk Forening i Aust-Agder enig i.

– Dette er en asiatisk fugl, som er importert til deler av Europa som parkfugl. Så vidt meg bekjent ikke i Norge. Vi får fra tid til annen melding om Mandarinand i distriktet, men det er sjeldent. Det har vært år hvor flere er sett, så kan det gå år til neste gang. Fuglen er populær som parkand i England, forteller Kjøstvedt.

Ifølge Wikipedia er mandarinand er en andefugl med en lengde på 41 cm, og et vingespenn på 71 cm. Flukten er rettlinjet og hurtig. Den foretrekker småvann med trær langs bredden, hvor den bygger reir i huller i trærne. Mandarinanden finner føde helst på land. Den er kvikk og aggressiv i kampen om føden på fôringssteder. Mandarinanden stammer opprinnelig fra Øst-Asia. Spredte eksemplarer kan i vill tilstand har enkelte steder slått seg ned i Europa, særlig i England. Spredte eksemplarer som kan påtreffes i Norge er høyst sannsynlig rømt fra fangenskap.

Et dykk i Agderpostens arkiver viser at det ved to andre anledninger er observert Mandarinand i distriktet. Første gang i 1997, andre gang i 2004. I 1997 ble et eksemplar av arten sett i Vrengen, mens anda i 2004 ble sett ved Kitron på Hisøy. De to stedene ligger bare få hundre meter fra hverandre.