De søkte om plass på scenen i god tid før fjorårets åpning, men fikk avslag. Så fikk de operasanger og komponist Thomas Stanghelle med på laget. Han holder på å komponere en egen trekkspillopera for klubben – «Viva il sogna» eller «Leve drømmen» – og vi fikk høre utdrag fra den i kulturhuset lørdag kveld.

Visst egner trekkspillmusikk seg for fremførelse i et operahus. Det er jo den samme folkelige musikken som preger mye av operalitteraturen. Trekkspillklubben og Stanghelle gjorde lykke med sitt samspill i kulturhuset. Enten det var «O sole mio» eller «Leve drømmen». En nær fullsatt sal trykket dem til sitt bryst.
– Dersom dette er opera, da liker jeg også opera, hørte vi flere publikummere si til hverandre etter forestillingen.

Lindesnes trekkspillklubb hadde publikum i sin hule hånd fra første takt i «Vigelandsvalsen» til de avsluttet med den samme valsen som n-te ekstranummer to og en halv time senere. Vel anført av en opplagt Atti Eikaas er det en flokk som vet å showe for sitt publikum. De skaper glede, og det med spill av meget høy kvalitet.
Vel må man være ærlig å si at trekkspillferdighetene langt overgår sangferdighetene til de fleste – med nevnte Thomas Stanghelle som et hederlig unntak. Men det de mangler i stemmeprakt tar de igjen i spilleglede og spilledyktighet.

Repertoaret har de klart å fornye ganske bra siden konserten i Arendal for et snaut år siden. Her var det mye nytt – og bra. Et par bra «skuespillerprestasjoner» må også fremheves. Harry Båstad som Cornelius Prestvik – en parodi på Cornelis Vreeswijk – og Ole Skarving i en ubetalelig morsom Elvis-imitasjon.
Søstrene Eikaas fra Søgne er også godt representert i trekkspillklubben, og på konsertene opptrer de også som den populære kvartetten de er kjent for. Meget bra.
Lindesnes trekkspillklubb er ikke bare en flokk vestegder. Også vårt eget fylke er representert i dette internasjonalt kjente orkesteret. Både Åmli, Evje og Vegårshei har musikere med i dette topporkesteret. Og Froland ble fagert besunget da Torgny Monan fra Evje stemte i «Sommernatt i Froland». «Er det noen fra Froland her i kveld?» spurte han forsamlingen, og fikk et rungende «ja» som svar.
«De der folka liker jeg», sa han og sang i vei.