-Tarefond kan være et utmerket alternativ til regnskogfondet, lanserte NIVA-forsker Frithjof Moy på gårsdagens TEFA-konferanse.
TEFA står for Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål i Agder-fylkene og arrangerer hvert år en konferanse omkring temaet sur nedbør, etter hvert utvidet til også å omfatte klimaendringene.

Vet lite

Klimaendringenes påvirkning av havet er det som har mest relevans, men samtidig det som forskerne vet minst om.
-Vi vet at 80 prosent av korallrevene vil dø. Vi vet at klimaendringene fører til temperaturøkning, forsuring og ekstremvær som igjen fører til flere flommer som igjen fører til økt partikkelmengde med elvene som renner ut i sjøen. Det er dette som er årsak til at 90 prosent av sukkertaren er borte langs kysten av Skagerrak, fortalte Moy.
Flommene har tatt med seg en partikkelmengde som har økt sedimentdekket på kystbunnen med fra fem til 20 prosent.

Fra fjell til bløtbunn

-I dag er tidligere fjellbunn gjort om til bløtbunn. Der klarer ikke tang og tare å formere seg og dermed dør de ut, fortsatte Moy.
Samtidig kom han med en noe motsigende opplysning på et seminar hvor sur nedbør er den største bekymringene:
-Surere hav gir en grønnere fremtid! Mer CO2 vil gi økt algevekst. Algene tar opp CO2 og frigir oksygen. Algeveksten avdemper altså forsuringen. Derfor er det så viktig å få tilbake tang og tareskogen langs kysten, forklarte Moy og lanserte tarefond-ideen.
Etter foredraget fortalte han at det nå gjøres forsøk med utplanting av grønne oaser som får liv i taren igjen og som gjør den levedyktig. Samtidig som myndighetene innfører restriksjoner slik at avrenningen fra land reduseres.

Viktig ressurs

-Tareskogen kan brødfø flere ganger dagens fiskefangster. Det er snakk om en viktig ressurs, forsikrer han.
På gårsdagens konferansen deltok også klimaforsker Svein Tveitdal.
-60 prosent av forurensningsutslippene i verden stammer konkret fra 8000 piper. Vi kan gå direkte inn med tiltak dersom vi ønsker det, fortalte han.

Klimanøytralitet

-I stedet nådde utslippene nye rekorder i fjor, opplyste klimaforskeren.
Tveitdal jobber for tiden med en rapport for hvordan vi kan oppnå klimanøytralitet, en rapport som skal lanseres på verdens miljødag til sommeren. Rapporten har ulike målgrupper, fra land, byer og organisasjoner til privat næringsliv og individer. Tveitdal har ansvaret for den delen som retter seg mot landene.