"Gjestene"
Forfatter: Merethe Lindstrøm
Sidetall: 188
Forlag: Aschehoug
Terningkast: 4
Anmeldt av: Torolf E. Kroglund
Merethe Lindstrøm har holdt på lenge, og holdt ut som en seriøs forfatter og utrettelig frontkjemper for den kvalitativt gode voksen-litteraturen. Langt fra det barnslige kjaset og maset til dagens mediale forfatteryndlinger. Det er nesten så hun fortjener pris bare derfor. Men Nordisk råds litteraturpris (som hun og Carl Frode Tiller er norske nominerte for) deles ut for ett verk, og ikke hele forfatterskap. Dermed står Lindstrøm – i mine øyne – svakere enn Tiller. Først og fremst fordi Tillers roman "Innsirkling" framstår som mer særegen enn Lindstrøms novellesamling "Gjestene".
Novellene er løftet fram av et modent og pregnant språk som antyder mer enn det avslører. Håndverket er så drevent og godt. Nærmest som mønster-noveller. Men paradoksalt nok er det nettopp dette – at de ikke bryter forventningene; både sjangermessig, innholdsmessig eller språklig som gjør det mindre interessant enn for eksempel Tillers bok (som nettopp bryter med forventningene hele tiden).
Novellene er både vakre og såre. Det gjør nesten litt vondt å lese dem, og man kan lett bli trist av den melankolske følelsen som går igjen i alle novelletekstene; av at noe mangler…noe unnslipper alltid…livet er liksom et annet sted og vi er tilskuere til hvordan livet spilles ut foran øynene på oss. Vi er med, men bare på besøk…vi er gjester i andres liv…og verre kanskje; gjester i vårt eget liv.
Det er ikke overraskende at Lindstrøm skriver godt, likevel er det nettopp mangelen på overraskelser som gjør denne bokas litterære prosjekt litt for "flatt", og altså ikke godt nok til å nå helt til topps i en så celeber tet-gruppe som utgjør de nominerte til Nordisk råds litteraturpris (prisvinner avgjøres i slutten av februar. Kjærstad, Solstad og Wassmo er noen av de tidligere norske vinnerne).