Ungene frydet seg. I hvert fall de som fant frem til Barnas Hus. Det hjalp da Stein Ove Øygardslia Tellefsen satte opp store plakater på utsiden. Og det hjalp da ungene begynte å fortelle andre unger om huset med det rare i. For etter hvert ble det bedre besøk i Henrik Ibsens gate 4.
Får jeg den?
Øynene ble trill runde da det gikk opp for de yngste at godteriet var gratis. Likevel var de fleste svært forsiktige med å forsyne seg. En sjokoladebit her, en kjærlighet der og noen karameller i lomma, så var de fleste vel forsynt.
Når godtesulten var stagget, konsentrerte de modigste seg om å gå på edderkoppjakt. For hvor mange edderkopper var det egentlig i kottene på loftet, på veggen i dukkeværelset, på gange og i rommet hos kosedyrene? Utstyrt med blyant og telleskjema listet de seg fra rom til rom for å se hvor mange de kunne finne. De minste hadde god hjelp av voksne som var like ivrige som den selv.
Fant du hundre, spurte Stein Ove Øygardslia Tellefsen.
Da har du telt med mange levende edderkopper. Det er bare de av plast som gjelder.
Veggene i Barnas hus var pyntet med tegninger og små tekster. "Spagetti er det beste jeg vet". "Det beste jeg vet er å score mål". "En katt er som en pute og skal behandles fint og kan ligge i senga dagen lang".
For når barn får tenkt seg litt om, liker de mye annet enn bare godteri.