Fortidsminneforeningen har tidligere sagt mye om vinkjellerens betydning for både Grimstad og landets historie. Det har også Aust-Agder kulturminneforening.
Allgrønn, Erling Okkenhaugs forum for stedsutvikling, har også kastet seg inn i kampen for å bevare landets eneste vinkjeller. Her Sør er Okkenhaug mest kjent for sin kamp for kanalene i Arendal. Hans ferskeste kampsak i Aust-Agder var å bevare fergen som går mellom Risør og Øysang.
-Det ligger kulturhistoriske verdi knyttet til vinkjelleren. Ingen lokale myndigheter virker opptatt av dette, sier generalsekretær Bjerke.
Han minner om at vinkjelleren forteller mye om Grimstads næringshistorie og hagebruk.
Klipper røtter
-River de vinkjelleren, klippes de historiske røttene bakover, advarer han.
Kravet om vern utformes i disse dager, og henstillingen til riksantikvar Nils Marstein er krystallklar: Den historiske bygningen må vernes.
-De lokale myndigheter har helt klart ikke sett verneverdien, fortsetter Bjerke og viser til at fylkeskommunens kulturetat mente at bygningen var i så dårlig teknisk forfatning, at rivning måtte godtas.
-Vi har nok av eksempler på store, tunge bygninger det kan gjøres mye med. Det beste er studentboligene i den gamle kornsiloen i Oslo, sier Bjerke.
Vinner fram
Fortidsminneforeningen har de siste årene vunnet fram i de aller fleste henvendelsene til Riksantikvaren, blant annet i Larvik og flere i Oslo.
Styreleder Karl Ragnar Gjertsen i Aust-Agder Kulturvernforening, skrev i et brev til Grimstad kommune for snart to år siden:
-Firmaet Fuhr har en sentral plassering i Grimstads industri- og hagebrukshistorie på 18- og 1900-tallet. Vi skal ikke fordype oss i firmaets historie her, men det må nevnes at Fuhrs fruktvinproduksjon er uten sidestykke på norsk jord. Firmaet var en betydelig arbeidsplass i den vanskelige mellomkrigstida. Produktene gjorde dessuten navnet Grimstad kjent over hele landet. Helheten i dagens anlegg er viktig. Firmaets historie kan følges i bygningene på eiendommen, spesielt interessant er de mange generasjoner vinkjellere. Bygningene er iøynefallende plassert i Grimstads bybilde i silhuett mot Fløyheia - særlig den store vinkjelleren som ble bygd i 1930-årene er bemerkelsesverdig. Grimstad by er heldig som har et slikt spennende og enestående anlegg midt i byen! Disse bygningene er en verdifull ressurs og må utnyttes som et aktivum for byen.
Bomuldsfabrikken
Verneorganisasjonen Allgrønn skriver på sin nettside:
-Grimstad arbeider med den strålende idé å videreutvikle profilering av Knut Hamsun og Henrik Ibsen. Det er nærliggende å tenke seg at et signalbygg med kulturhistorie i veggene ville egne seg som et senter for disse satsinger. Man behøver bare å besøke den suksessrike kulturinstitusjonen Bomuldfabrikken i Arendal for å forstå potensialet.
Det er svært korttenkt av Grimstadsamfunnet ikke å se alvorlig på en slik mulighet til produktutvikling av eiendommen.