Tre år gammel ble hun og to søsken tatt med makt av barnevernet fra foreldrene. Moren var mye syk og faren drakk.
-Jeg husker det godt. De kom og tok oss med og plasserte oss i arresten i Arendal. Vi satt på et steingulv sammen med andre som ble henta inn av politiet. Jeg husker jeg frøys og ropte på mamma, forteller Judith. Dette var like etter krigen.
Foreldrene var fanter, et reisende folk. For det meste bodde de i husvære som de ble tilbudt av kommunen. Innimellom bodde de i telt eller i skøyter.

Taterunge

-Alle taterunger ble tatt av barnevernet på den tida. Fordi vi reiste rundt hele tiden, kunne vi ikke gå på skole. Det var for å sikre oss skolegang vi ble plassert på barnehjem, forteller Judith.
De første årene var hun på Sørlandets barnehjem på Greipstad i Søgne. Da hun var fem ble hun flyttet til Bergen på et skolehjem for evneveike, Eikelund het stedet.
-Jeg ble stemplet som åndssvak og evneveik. Av en eller annen grunn var det jeg som alltid fikk juling. Når jeg fikk gaver, ble det tatt fra meg og gitt til andre. Det var ingen fremtid for meg likevel, sa de voksne, forteller Judith.
Hun husker godt sølvringen og klokka hun fikk av moren til konfirmasjonen.
-Jeg gjemte dem under puta og var livredd for at noen av de ansatte skulle finne dem. Men det nyttet ikke, tingene ble funnet og tatt fra meg, fortsetter Judith. Hun har lært seg å takle det meste og forteller om sine grusomme opplevelser uten særlig følelse.

Gråt seg i søvn

-Jeg gråt meg i søvn om kvelden. Jeg lengtet meg syk etter mamma, henne så jeg ikke på ni år. De behandlet meg som et dyr.
Judiths skolehjem lå like ved Bergens Guttehjem, hvor det er avdekket grov mishandling.
-Der gikk broren min, forteller hun.
På skolehjemmet var det mest juling. Dersom hun ikke orket den kalde grøten til frokost, ble hun stengt inne på den kalde og mørke doen. Og ny mat fikk hun ikke før den gamle grøten var fortært.

Seksuelt misbrukt

-Det verste var bestyreren. Hver morgen kalte han meg inn på kontoret. Jeg måtte sitte på fanget og ble seksuelt misbrukt. Det var fryktelig. Jeg var vel ni år da det startet og det varte til jeg var 13, forteller hun.
Judtih forsøkte å si ifra, men ingen trodde på henne. Og da dette kom bestyreren for øre, ble hun truet til å ti stille.
13 år gammel ble hun sendt på husmorskole. Hun skulle lære seg å lage mat og stelle barn, noe annet var hun ikke egnet til, mente de som bestemte.
-Jeg ble plassert rundt forbi. Den gangen ble man ikke myndig før man var 21. Helt fram til da bestemte barnevernet over meg. Heldigvis fikk mor vite at jeg skulle tvangssteriliseres. Da var jeg 18 år. Et fryktelig sted. Men mor protesterte, og jeg slapp unna, sier Judith som senere fikk fem barn. I dag er to i live.
-Før hata jeg denne verden. Men etter at jeg ble frelst har jeg fått det mye bedre. Jeg hater ikke nedgang de menneskene som har gjort meg vondt, forsikrer Judith. Hun vil likevel søke om erstatning fra staten.
-De behandlet meg dårlig og det synes jeg at jeg skal få en unnskyldning og erstatning for, sier hun.

De kom og tok oss med og plasserte oss i arresten i Arendal
Judith Kristine Gjeruldsen