I et leserinnlegg i dagens papirutgave av Agderposten går Holmer-Hoven ut mot fylkespolitikerne og fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa. Han mener de bare har seg selv å skylde på for at Aust-Agders veiprosjekt ikke er høyere prioritert i Stortingets transportkomité.

Agderposten har ikke lyktes med å få kommentar fra Skaiaa.

Holmer-Hovens innlegg

«Fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa vil la lillesanderne betale for hans egen og Aust-Agder-politikernes forsømmelser når det gjelder E18-utbyggingen. I motsetning til det forrige lederskapet i aksjonen «Bedre stamvei til Sørlandet», som lykkes i å få motorveien mellom Grimstad og Kristiansand på statsbudsjettet gjennom iherdig lobbyvirksomhet mot Stortinget, har Skaiaa, som ny leder av aksjonen, sovet i timen.

Nå er det forlengelsen av motorveien mellom Arendal og Tvedestrand om å gjøre. Ifølge den siste transportplanen vil den ikke figurere på noe statsbudsjett før om 8-10 år. Det skyldes austegdenes politiske uformuenhet. Selv om fylket har to medlemmer i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, har de ikke evnet å få motorveien opp på den samferdselspolitiske dagsorden.

Og da komitéen innkalte til møte i mai i fjor om Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2010-2019, hvor bevilgninger til motorveien mellom Arendal og Tvedestrand glimrer med sitt fravær, ga fylkesordfører Laila Øygarden uttrykk for at Sørlandet «har grunn til å være tilfreds». Ja, så tilfreds var man i Aust-Agder at fylkespolitikerne ikke gadd møte opp da transportkomitéen innkalte til høring om statsbudsjettet for 2010.

Er det rart at Aust-Agders veiprosjekt står på venteliste B i Stortingets transportkomité?

Nå vil Oddvar Skaiaa bøte på forsømmelsen og avmektigheten ved å lage en finurlig bomstasjon i Lillesand og å true med å gjenåpne bommen på gamle E18 ved Svennevig, på grensen til Lillesand, for å skaffe penger til planleggingen av en ny E18. Et formål som normalt skal finansieres over statsbudsjettet.
Jeg vil be Oddvar Skaiaa for saklighetens skyld forholde seg til følgende fakta:

Veitrafikkloven slår fast at «Veiprising skal bare innføres når de berørte kommuner og fylkeskommuner gir sin tilslutning til dette». (§7) En ny bom i Lillesand kommune må altså ha kommunens samtykke. Hvilket ordfører Arne Thomassen og Lillesand formannskap har gitt klart uttrykk for at man ikke har. Her kunne saken vært avsluttet. Men Oddvar Skaiaa har andre trusler på lager.

Rett nok heter det i stortingsproposisjonen fra år 2000, som klarerte bompengeinnkrevingen ved Østerholtheia og Svennevig, at dersom trafikklekkasjen over Svennevig blir «betydelig» etter at den nye motorveien er åpnet, kan det være aktuelt å gjenåpne denne. Men det var den gang.

De senere stortingsmeldingene om NTP har innskjerpet prinsippene for og praktiseringen av bompengefinansieringen. Allerede i stortingsmelding nr. 24 står det: «I en slik vurdering bør inntektsbortfall som følge av trafikklekkasjer ikke tillegges vekt».

Stortinget ga sin tilslutning til dette. Og i stortingsmelding nr. 16 (2008-2009) som omhandler NTP 2010-2019, gjentas og understrekes disse prinsippene. I tillegg til at det presiseres at det må være en klar sammenheng mellom betaling og nytte: «Hovedregelen bør således være at bomstasjonen plasseres i nærheten av det prosjektet som bygges ut».

Jeg minner om at det er 40 km fra Lillesand til det fremtidige motorveiprosjektet Arendal-Tvedestrand. Og dette er et helt nytt veiprosjekt hvor finansieringen ikke kan blandes sammen med den ferdigstilte motorveien Grimstad-Kristiansand.

Skal man finansiere planleggingen av dette prosjektet med bompenger, må det ifølge disse retningslinjene skje ved en bom mellom Arendal og Tvedestrand. Og siden Stortinget nå har slått fast at bompengeinnkreving bare skal skje når veien står ferdig, vil en slik bom tidligst kunne etableres om 14-15 år.

Oddvar Skaiaa bør følgelig slutte å strø om seg med bomønsker og -trusler som mangler forankring i virkelighetens verden og heller takke Kristiansand kommune og Vest-Agder fylke for at de tilbyr seg å bidra til å fullfinansiere veiplanleggingen.»

Finn Holmer-Hoven
Lillesand