|
|
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Satser millioner på melk
Mer fra Åmli
Mest leste
Mest kommenterte
ÅMLI: Liv og Øystein Epletveit investerer 4,7 millioner kroner i et topp moderne fjøs på 1.290 kvadratmeter.
NILS MOSBERG23. November 2004 00:10 - Sist oppdatert: 23. November 2004 00:13
I det nye anlegget regner Åmli-paret med å produsere 200.000 liter melk i året.
I en tid hvor pessimismen råder blant mange bønder i Norge og nyhetene preges av meldinger om stadig flere nedlagte bruk, er det stikk motsatte tilfelle i Åmli. Her har melkebøndene tro på framtiden.
De tre største brukene i kommunene har de siste årene investert et titalls millioner kroner i nye bygninger og nytt utstyr, samtidig som stadig mer jord legges under plogen. Dette fører til at Åmli er i ferd med å bli et utstillingsvindu for landbruket i Aust-Agder.
Valg
-Vi stod ved en korsvei. Vi hadde valget mellom å stenge fjøsdøra for godt eller satse på en fremtidsrettet produksjon, forteller Liv og Øystein Epletveit. De valgte det siste alternativet.-Selv om ingen blir rik av å være bonde i Norge i dag, har vi en jobb som vi trives med. Dette er en livsstil som skiller seg sterkt fra andre yrker, fortsette de.
Liv og Øystein traff hverandre på Holt Landbruksskole. I 1977 overtok paret eiendommen som ligger like nord for Åmli sentrum. Med ungdommelig pågangsmot bygde de opp melkebruket fra grunnen av og pløyde opp 415 dekar. I dag er ikke Liv og Øystein lenger for ungdommer å regne, men pågangsmotet har de beholdt. Liv har ekstrajobb som biblioteksjef, mens Øystein bruker hele arbeidskrafta på gården.
STOR BYGNING: Det nye fjøset til Liv og Øystein Epletveit har en grunnflate på 1290 kvadratmeter. Dette fører til at fjøset trolig er den største bygningen i privat eie i Åmli.
Triveligere
-Det gamle fjøset ble for lite, dersom vi skulle utnytte melkekvota på 200.000 liter. Vi hadde også et ønske om å skape et triveligere arbeidsmiljø og bedre forhold for dyra, forteller de.Byggearbeidet startet rundt påsketider. Det skulle vise seg at stål og betong var billigere bygningsmaterialer enn tre, selv om Øystein kunne levere trelast fra egen skog. Kuene går fritt rundt i fjøset og velger selv hvilken bås de vil bruke når de skal legge seg ned. Her kan de slappe av på gummimadrasser. Melkinga foregår i et eget hjørne av fjøset. Maskinene betjenes fra en grav for å gi en best mulig arbeidsstilling. Akkurat nå består besetningen av 75 dyr. Av disse er det 25 melkekyr. De kjøper minst mulig dyr utenfra og satser heller på at de 15 oksene gjør jobben sin.
POSITIV FRAMTID: Liv og Øystein Epletveit har tro på en positiv framtid for landbruket i Norge så lenge bøndene er villige til å satse på stordrift og følge med på utviklingen.
Færre bruk
Selv om tallet på melkebruk i Åmli har gått tilbake fra 16 til 8 siden 1980-tallet, blir det produsert minst like mye melk i kommunen nå som tidligere.Brukene har i dag en gjennomsnittlig kvote på 119.177 liter. Dette skjer samtidig som flere bønder satser på jordbruk. Kommunestyret opprettet i 1998 en enestående ordning med kommunale tilskudd til nydyrking. Siden den gangen har 370 dekar tidligere skog blitt forvandlet til grønne åkrer.
-Selv om det har vært en tilbakegang i tallet på melkeprodusenter i Åmli, er ikke dette bare negativt. Resultatet er at de brukene som står i igjen, har fått større melkekvoter og dermed styrket grunnlaget for en god økonomisk drift, kommenterer jordbrukssjef Kari Hagelia Olstad.
